søndag 4. mai 2014

Leon Russell - Leon Live


De som har fått med seg Leon Russells tolkning av Jumping Jack Flash/Young Blood på George Harrisons "Concert for Bangladesh", vet nøyaktig hva de får på Leon Live: Gospel-soul-rock-and-roll. Her er de tre skiver med gospelkoring, soul-bassing, boogie-piano, rock & roll-gitar og Leon Russells karakteristiske brekestemme. Og alt låter ekstremt bra, for bandet består av ekstremt bra musikere og sangere, som spiller og synger ektremt intenst heile tide, også når de er på sitt mest dempede.

Ca. halvparten av konserten, for dette er opptak fra kun én konsert fra Long Beach Arena 28. august 1972, består av full-tilt gospel. Tenk James Brown i Blues Brothers-filmen, og Leon selv høres mest ut som en krysning av en baptistpastor fra Alabama og en griseauksjonarius fra Texas. Det er et par forsiktige introduksjoner der han faktisk snakker, men stort sett skal også alt han har å si mellom og midt i låter synges, gospel-style. Man forventer seg at et "do you see the light?" skal komme når som helst, spesielt når han sklir inn i Amazing Grace.

Den andre halvparten av låtene holder et litt lavere tempo og har gjerne mer blues og soul i seg, og det er ofte her de andre vokalistene får slippe til, for det er et stor band, dette her, med mange vokalister, som ikke bare korer, de synger også lead vannvittig bra.

En kan nok bli litt svett i hjernebarken av å høre på Leon Live, og det er ikke umulig at det er en av grunnene til at Russell aldri blei den superstjerna han egentlig hadde fortjent å bli. Dette er ikke for hvem som helst, ikke når som helst. Plata krever oppmerksomhet og nekter å være bakgrunnsmusikk, og det er, selvfølgelig, en god ting, selv om det ikke alltid er det beste trikset kommersielt.

På tross av at Leon Live holder seg langt inne i gospel- og soul-land, har man klart å lure inn heile to Dylan-covere: Førstelåta: The Mighty Quinn (medley) og It's all over Now, Baby Blue. Ingen av dem låter i nærheten av originalene, og Dylan hadde nok ikke i sin villeste fantasi sett for seg at dette var mulige tolkninger av låtene hans. Her snakker vi Blues Brothers på speed! The Mighty Quinn fire gasnger så fort som Manfred Mann.

Leon Live er tydeligvis ei ganske obskur skive, for youtube har ingenting å låne oss av klipp, og Spotify ser ut til å klare seg uten plata. Derfor kan jeg ikke gjøre annet enn å finne noe Leon live fra Concert for Bangladesh (litt tammere enn på Leon Live) og si med hånda på hjertet: Hvis ikke denne anmeldelsen skremmer deg, bør du kjøpe plata. Sett i gang en god, gammeldags platesjappe-jakt. Happy hunting!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar