tirsdag 18. mars 2014

Neil Young - Mirror Ball


Jimmy McDonough, forfatteren bak Neil Yougs (nesten selv-)biografi, hadde to ting å si om Mirror Ball da han skreiv Shaky. Det første vart hvor skuffa han ble da Neil, etter å ha framført Big Green Country i Rock and Roll Hall of Fame sammen med Crazy Horse, dukket opp og spilte samme låta sammen med Pearl Jam under et støttearrangement for fri abort uka etter. Dette var en tilnærmet utilgivelig handling. Det neste som plaget McDonough, var at Neil rett etterpå spilte inn plate med Pearl Jam (eller PJ som de måtte hete på stickeren på coveret - plateselskap osv...). Nei, dette holdt ikke. I biografien skriver McDonough følgende: "I'm the Ocean is the best Neil Young song in years, and he recorded it with Pearl Jam!" Forfatteren var ikke fornøyd.

Det var mange Neil Young fans som var enig med ham. Pearl Jam fans var derimot i ekstase. Naturlig nok havna jeg da i midten.

Mirror Ball er ikke ei dårlig skive, og Pearl Jam er ikke noe dårlig backing band. De durer avgårde i bakgrunnen, uten å egentlig ha noen utpreget personlighet (i motsetning til Crazy Horse). Mike McCready får spille nøyaktig èn fill og èn solo uten å tilføre noe særlig. Det er heilt ok, for han er jo flink, men om han hadde latt være, hadde det også gått greit. Eddie Vedder, derimot, burde ha latt være. Han bidrar med ca. åtte linjer på Peace and Love, og det er ikke noe særlig. Faller heilt igjennom og pladask i gulvet. Ja, ja...

Men Pearl Jam skal egentlig ikke ha så mye pepper for å ha laget denne plata. Hvem hadde vel sagt nei? De danner faktisk et bunnsolid rockekomp, og plata låter mer ungdommelig enn Neil hadde gjort på ganske så lenge. Jack Irons gjør en super jobb bak trommesettet uten fiksfakseri og flinkistriks. Det er i alle fall trygt å si at blant Pearl Jams ca. 174 trommiser, er han den som er desidert best egna til denne jobben.

Det som er Mirror Balls største utfordring, er at det ikke er nok skikkelig gode låter. Mye er ok og litt til, men høydepunkt er det få av. Bare to, faktisk: Throw Your Hatered Down er knall, og den passer bandet veldig godt. (I introen her får du høre McCreadys ene fill-in.) Og så er det faktisk sant som Jimmy McDonough skriver: The Ocean er blant det fineste Neil Young leverte på den tida (og seinere også for den saks skyld). Den valgte han å spille inn med Pearl Jam.

Lurer på om Crazy Horse noensinne kommer til å spille låta...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar