Pearl Jam - Lightning Bolt

Ser du monsteret?

Å neida. Coveret er ikke kult. Spesielt ikke framsida. Ser ut som et tegneseriemonster med diger munn, kjempesint og skjeløyd med Tyrkia-måne i panna. Baksida er ikke så mye bedre. Pearl Jams kjipeste cover? Heldigvis er innpakninga mer i stil med tidligere utgivelser: Hard papp, gatefold, teksthefte med Jeff Aments håndskrevne tekster, men uten bilder fra studio eller øvingslokale denne ganga. I stedet får du et digert ark med klistremerker, stygge klistermerker som matcher yttercoveret. Tja...

Nok om det.

Ved første gjennomhøring er det lett å oppdage hvor bra band Pearl Jam faktisk er, bandet, altså. Kompet. De har kommet opp med tøffe riff, fine akkordrekker, gode arrangement. Bandet holder mål. Dessverre gjør ikke alltid vokalmelodiene det. Etter første gjennomhøring er det vanskelig å huske en eneste melodilinje, kanskje med unntak av verset på Getaway. Ingenting utmerker seg. Ingenting fester seg umiddelbart. Etter flere gjennomhøringer, vokser allikevel flere av låtene. Pendulum, Infallible, Sirens og den allerede nevnte Getaway fester seg forsiktig etter gjentatt lytting. De sniker seg innpå deg og blir der, i alle fall en liten stund. I tillegg er Sleeping By Myself den minst pinlige ukulelelåta Vedder har laget uten at det trenger å bety så mye. Nok ukulele nå, Eddie, verden trenger kun en Blue, Red and Grey. Ellers får godeste Eddie litt lite ut av låtene. Litt for mye kvining og roping. For få melodier.

Eddie Vedder var en gang stemmen for en hel generasjon, eller i det minste et utvalg av en generasjon. Nå har denne generasjonen lært seg å snakke for seg selv, og alle mener ikke det samme lenger. Vedder har derfor ikke så mange å snakke på vegne av. Før var det nettopp han som stakk av med oppmerksomheten på Pearl Jam-skiver og -konserter. Bandet kom i bakgrunnen. På Lightning Bolt har dette snudd. Faktisk kunne han gjerne ha tatt pause oftere og sluttet å forstyrre hver gang han ikke hadde noe viktig å si. På Lightning Bolt er det bandet Pearl Jam som vinner.

Noen ting forandrer seg faktisk i løpet av tjuefem år.