ZZ Top - ZZ Top's First Album

ZZ Top er kanskje det bandet som har holdt på lengst med originalbesetning, og de er sikkert også ett av banda som heile tida har vært ekstremt bevisst på å bygge seg et passende image. Det starta her. ZZ Top's First Album kom riktignok ut lenge før det lange skjegget var på plass, lenge før musikkvideoer med damer og biler, lenge før roterende plysjgitarer og lenge før rare, badehetteaktige hatter. Allikevel er det heilt tydelig hvilket image ZZ Top går for.

Navnet skulle høres ut som en bluessanger, litt som BB King, låtene er fylt med de rette blues-ordene (det heter 'thang', ikke 'thing', det vet jo alle), og tekstene tar for seg de gode blues-temaene: damer som er utro, menn som er utro, det å rømme fra sheriffen, og det å ha 'the blues'. Og coveret forteller også hva som er viktig her i livet: En Les Paul (Pearly Gates?) og en bil. I tillegg understrekes det at dette er skikkelig, jordnær musikk:

"In this day of homogenized rock, synthsized music, retakes, overdubbing, multi, multi-tracking, an honest recording by accomplished musicians is a rewarding pleasure. ZZ Top's First Album is just such a recording."

ZZ Top visste allerede her hvem de ville være og hvordan de skulle få resten av verden til å forstå nettopp det.

Så bra at det var akkurat dette bandet de ville være.

ZZ Top's First Album er en sann fornøyelse å høre på, for plata er noe så enkelt som 'an honest recording by accomplished musicians'. Dette er samspill sånn samspill skal være, og alle de gode triksene brukes. De er kanskje bare tre, men utfyller hverandre. Bassen fyller ut hullene i gitarspillet (eller motsatt), og blir det noe igjen, kan de alltids tettes med trommer. Samtidig treffer alle tre på likt hver gang det trengs litt trøkk. Hør bare på verseriffet på Squank eller brekket etter soloen på Going Down to Mexico. En perfekt balanse mellom å markere tunge taktslag samtidig og å gi verandre plass til å fylle ut resten av taktene på hver sin måte. De er også heilt konge på å legge av når det trengs: ett vers med bare trommer og vokal på Shaking Your Tree, stopp i soloen på Neighbour, Neighbour, spørsmål/svar-temaet i Certified Blues...

I tillegg gjør gutta instrumentalpartiene til heile låter for seg selv. Der andre ville ha vært godt fornøyd med å spille solo over et vers for så å gå til nytt refreng, går ZZ Top for andre løsninger. Instrumentalbitene er ofte heilt egne temaer. Bedroom Thang er ikke verdens mest spennende låt, men både soloer og kompet under dem er fantastiske. Her brukes det velkjente 'start på nytt igjen når alle trodde låta var over-trikset', og det blir bedre og bedre for hver gang bandet starter opp på nytt.

ZZ Top's First Album er ikke på noen måte banebrytende, men det er ekte. Musikk spilt av dyktige mennesker som ikke er redd for å spille økonomisk, folk som vet en kan legge inn noen hull i spillet sitt, hull andre i bandet kan fylle. Dette er minimalistisk. Her er nesten ingen overdubs og ingen overdriver. Her hisser man seg ikke opp mer enn nødvendig. 'Keep calm and play the blues', lissom.

Og det låter bra. Du kan gjøre mye verre ting med tida di enn å høre på ZZ Top's First Album. Tar ikke så lang tid heller.

Og bare for å ha sagt det: gitarlyden... Have mercy!