The Mars Volta - Noctourniquet

The Mars Volta vant nok ikke mange nye fans på Hovefestivalen i 2011. Kanskje mest fordi kidsa der ikke
var i målgruppa, ikke interesserte. Men vi var nå en liten gjeng som var kommet for å høre på dem. Vi var ikke så mange, og grusplassen foran scenen var stor, med mye tomrom, tomrom Mars Volta ikke heilt klarte å fylle. De spilte for lavt. En kunne nesten ikke høre keys eller lydeffekter. Det var ikke så fett som det burde ha vært. I tillegg spilte de nesten bare nytt materiale. De åpna med kjente saker, kanskje var det Goliath, og de avslutta med for eksempel Take the Veil, men midt i spilte de det Cerdic kalte 'new shit'. Mye kult, men lei lyd ødela. Innslag av I Walk On Guilded Splinters hjalp, og det gjorde også versene fra Marianne Faithfulls Broken English. Vi fikk høre flere gode nye ideer, men det var nok få av oss som løp til platebutikken da Noctourniquet kom for å høre denne 'nye skiten' vi hadde blitt presenter på Hove. Noen ventet nok litt. Jeg ventet lenge.

Nå som jeg endelig har kjøpt og hørt på plata, skjønner jeg at jeg har vært litt for skeptisk. Det er mange fine øyeblikk på Noctourniquet. Gode melodier her og der inne i kaoset, til og med ting du kan nynne. Av og til, men langt ifra alltid. Dette er jo ikke noe nytt fra denne kanten, men de mindre melodiøse delene er ikke så interessante som før. Når det ikke finnes gode låter inne i rotet, er ikke rotet lenger like kult. Ikke like spennende. 

Trinkets Pail of  Moon er bra. Empty Vessels Make The Loudest Sound er fin. Vedamalady. Aegis. Mye annet holder også mål, og å hoppe mellom låter anbefales. Hvis du finner fram. Finner du ikke fram, kan du ta litt pauser fra lytting og heller kikke på coveret med 3D-brillene som følger med. Prøve å lese tekstene i 3D, som ikke er så lett, for linjene er for lange. Litt som på Operation Mindcrime bare på skrå og i gammeldags blå/rød 3D. Noctourniquet er ei vanskelig plate å finne frem i, men det finnes skatter hvis du leiter.

Lykke til!