Rolling Stones - Emotional Rescue

Den mest utskjelte Stones-skiva noensinne, ei plate berykta for å være like dårlig som coveret er stygt. Hvis en er i lag med musikkinteresserte en ikke kjenner, og det blir pinlig stille, kan en alltid lette på stemninga ved å si at Emotional Rescue er blant de virkelig store perlene i rockehistorien. Allmenn latter og forlystelse er garantert.

Det er trygt å slenge drit om Emotional Rescue, for det er opplest og vedtatt at dette er bortkasta plastikk og papp.

Kan dette virkelig være så ille?

Mye er galt. De fleste låtene er middelmådige, noen er direkte kleine (tittellåta...). Stones gjør et hederlig forsøk på å få til en god garage-lyd, kanskje et forsøk på å vende tilbake til Exile-soundet, og det kunne ha vært ok, men det kler langt ifra alle låtene like godt. Det blir skranglete, men ikke sjarmerende. De har også gått for "synge med-koring" på flere låter. Noen slenger seg på i versene der de kan en setning eller noen ord. Sånt kan låte flott, sånn det for eksempel gjør på Exile. Det  kan høres gøy ut, og en får gjerne lyst til å delta selv. På Emotional Rescue funker det ikke, for her har Jagger lagt på sine egne synge med-koringer. Festen er over, og dette er bare kunstig moro. Litt som å skåle med seg selv i speilet. Keith joiner ikke inn. Han korer riktignok her og der, men synger først og fremst på All About You (som er ok).

Plata er kanskje ikke så katastrofe som ryktene tilsier, men en kan med god samvittighet prioritere å høre på noe annet.

Men: Down In the Hole er fin. En uryddig, sliten blues. Det låter tomme bord og tomme stoler etter stengetid. Mannen med kosten har kommet og feier opp knust glass, og bandet sitter slitne på forsterkerne sine og halter seg gjennom låta. Bartenderen har skrudd lyset på, og det lukter ikke godt i lokalet. Etter denne låta vil bandet få beskjed om å gå hjem. "Det er stengt nå, skjønner dere." Men de får lov til å spille ferdig, for det låter bra.

Det finnes to gode (og mange dårlige) grunner til å kjøpe Emotional Rescue:

1. For å høre Down In the Hole
2. For å få seg en passe fancy termografisk plakat.

P.S.: Hvis du skulle sette på plata en gang, legg merke til sinnasmurf-ropet på Dance (Pt. 1) rett etter Ooh and it's got me moving kommer inn første gang.