Little Lucid Moments er ei monumental greie. Fire gigantlåter spredd utover fire vinylsider. Det er mange ideer, mye lyd, lange instrumentalpassasjer, masse flytende tema, masse koring, masse trøkk og, viktigst av alt, masse energi. Sinnssjukt masse. Ingen tvil om at Kenneth Kapstad var rett mann på rett plass. Ikke bare spiller han heilt fjernt bra, han sparker nytt liv i Bent og Snah også. Her finnes et intensitetsnivå en ikke har hørt fra bandet siden 90-tallet. Enormt!
Little Lucid Moments er også plata der Snah tok gitarspillet sitt til et nytt nivå. Han har jo alltid vært både original og flink. Alltid spilt rett tone til rett tid. Alltid hatt sin egen lett gjenkjennelige personlighet, men dæven så mye fett han leverer her! Og for en bredde i uttrykket! Damn, boy!
Det buldrende bassdrivet er naturlig nok også på plass, og det låter friskere og mer energisk enn på lenge. Å igjen spille sammen med en annen trommis enn seg selv, var sikkert ikke dumt, spesielt når det er en trommis som ikke bare kan følge de mildt sag levende basslinjene, men som også klarer å pushe Bent enda et lite hakk ekstra. Dette er bare utrolig bra. Rett og slett.
Det er aldri trygt å påstå at en tydelig kan høre hvordan ting har foregått i studio, men det er ganske så trygt å si at det låter som om grunnsporene er gjort live. Tre stykker i samme rom som spiller gjennom låtene. Samspillet, dynamikken og måten gutta reagerer på hverandres spill hinter i det minste mot at gutta har både sett og hørt hverandre under innspilling. Pålegg er det jo nok av: Ekstra gitarer, piano, lydeffekter, koring, vokal, men selve kompet kan vel ikke være noe annet enn live?
Og så var vokalen den beste på noen Motorpsycho skive så langt.
Little Lucid Moments markerte starten på en ny gullalder for Motorpsycho, en gullalder som nå har vart i fem gode år, og det er heilt tydelig lov å være optimistisk også når det gjelder framtida.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar