Pete Sinfield - Still

Still, som i følge prislappen, kosta 49,- på Musikk og film i 1973

Når diktere gir ut plater... Sinfield skreiv King Crimsons mest kjente tekster. Han var et av originalmedlemmene. Var med å skrive låter og greier. En viktig del av sound og filosofi. Selvfølgelig blei han utsatt for en Robert Fripp og endte opp utenfor bandet. Dette var ca. '71. To år seinere kom soloplata. Her har han med seg et solid knippe gamle venner: Gre Lake, John Wetton, Boz, Mel Colins... men ikke Robert Fripp.

Still begynner i grunnen riktig så fint. The Song For the Sea Goat og Under the Sky har samme stemning som førsteutgavens av King Crimsons roligere partier. Fint. Vokalen er sånn heilt passe, men funker sammen med resten av låtene. Det som virkelig bærer låtene, er Mel Colins blåsere og resten av bandet. Fra tredje låta, Will It Be You, og utover skjer det mye rart, og ikke alt er like kult: Kose-køntri, gammelmanns-boogie... Heldigvis er det flere fine øyeblikk underveis (duett med Greg Lake, for eksempel), og tekstene er typisk Sinfield, som vil si at de som liker det han gjorde for KC, vil like det han gjør her. Musikalsk løfter deg seg ikke heilt igjen før plata avsluttes med The Night People, og igjen må Mel Colins og blåserne hans få sen solid del av æren. Veldig kult sax-spill når grooven bare kommer i gang.

Still er ikke nødvendigvis ei plate alle burde eie. For fans av King Crimson, og for så vidt av engelsk 70-talls-prog generelt, er dette derimot ei plate som er verdt å leite fram og kjøpe. Her er det nok snacks til at en finner fram plata av og til, når en bare husker at den står i hylla.

Du får finne ut selv om du er i målgruppa, men en ting er uansett sikker: Når diktere gir ut plater, kan det gå uendelig mye verre enn dette.