Rolling Stones - Tattoo You

Jo da, Tattoo inneholder Stones' største hit siden Ronnie Wood joina bandet. Og det finnes dårligere Stones-skiver. Tattoo You går absolutt an å høre på.

Start Me Up er, naturlig nok, første låt. De siste 20 årene har jeg slitt litt med å se hva som er så storveis med denne, men som åpningslåt live gjør den selvsagt jobben. Hang Fire er morsom, men det er fort gjort å gå lei, og Slave har de fått veldig lite ut av. Little T&A er sjarmerende med Keith på vokal uten å være ei fantastisk låt. Black Limousine er faktisk heilt ok og litt til. En ganske så kul bluessak, og her låter Stones riktig så bra. Neighbours er bare masete.

Side to står i kontrast til siden én, rockesida. Når du snur plata, finner du stort sett ballader, og det er også her platas beste låter finnes: Worried About You, Tops, No Use In Crying. Calypsoen Waiting On a Friend er riktig fin den også. Sax-soloen er jammen ikke dum. Heaven er merkelig og skiller seg godt ut i mengden. Det tok litt tid før jeg ble vant til denne, men nå, snart 30 år etter jeg kjøpte skiva, synes jeg denne låta funker. Og den representerer utvilsomt noe heilt eget i Stones-katalogen. Den dukket opp som bakgrunnsmusikk i en aller annen film og fungerte utmerket. Vanilla Sky, kanskje. Kanskje ikke.

Siden Tattoo You kom ut i '81, og stor sett blei satt sammen av out-takes fra tidligere skiver, låter det veldig lite '80-talls-Stones av den. Rykter forteller til og med at Mick Taylor spiller litt her og der. Andre rykter forteller også at han igjen har skrevet ei låt uten å få æren for det. Denne ganga gjelder det Tops.

Dessverre må en svelge en gigantisk kamel på Tattoo You: Jaggers tutefalsett. Dette er han ikke god til, og det låter ikke bra. Slett ikke. Det eneste som er bra med den, er at det føles som en enorm lettelse hver gang går over til å synge som et normalt menneske. Refrengene i Worried About You, for eksempel, løfter seg dermed enda et hakk. På en måte funker falsetten omtrent som å slå hodet mot veggen: Det føles så godt når en slutter. Det beste er allikevel å la være.

Tattoo You er altså ikke så verst, og spesielt side to har mye godt for seg, særlig hvis en ikke har noe imot å godta falsettsangen. Blant Stones' skiver på 80-tallet skiller den seg positivt ut, men noe høydepunkt i bandets karriere er plata ikke.

Dessuten er coveret forferdelig stygt.