Ny skive fra Dr. John. Litt tilfeldig at jeg har denne, men det er i grunnen heilt ok. Plata er produsert av Dan Auerbach fra The Black Keys. Om dette preger plata eller om det låter veldig Black Keys av alt, vet jeg engentlig ikke, for jeg kjenner ikke Black Keys så godt. (Det er sikkert en synd og en skam...). Om det går an å si at Dr. John er tilbake i storform her, er jeg heller ikke sikker på, for jeg er ikke sikker på hvor stor form han kan være i. Men: Det låter veldig tøft! Sjanger? Litt sånn voodoobluessoulfunk-groove ispedd litt jazzlureri og mer enn en anelse afrikansk feeling over sakene her og der (f. eks Ice Age), men ikke Paul Simon-Afrika. I tillegg får en den gode Shaft-følelsen mer enn en gang.
Det er selvsagt mye funky keys ute og går, og det er nok gitar i lassevis, i tillegg mye kordamer, treblåsere og nok voodoo-perk til å mane fram bilder fra James Bonds Live and Let Die.
Veldig lenge hadde jeg bare hørt Dr. John i The Last Waltz. Med det som utgangspunkt hadde jeg avskrevet ham som treg og kjedelig. Seinere kjøpte jeg Gris Gris på grunn av I Walk On Guilded Splinters. Slett ikke noe dumt kjøp, selv om jeg fortsatt foretrekker Humble Pie og Paul Weller versjonene av nevnte låt. (Mer om alt dette seinere...) Locked Down er derimot en innertier. Anbefales alle som har god smak...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar