Uriah Heep - Live January 1973

Jeg: "Jeg har ikke hørt allverdens med Uriah Heep, men jeg har ei liveskive hjemme som i grunnen ikke er noe særlig."

Han: "Så rart. Liveskiva jeg har hjemme er heilt sjukt bra!"

Vi snakka om samme plate.

Uriah Heep blir ofte nevnt i samme åndedrag som Deep Purple, Black Sabbath, Led Zeppelin osv... Dette er litt i overkant og bør nok helst skje hvis en også bruker ordene "ikke like bra som". Uriah Heep har intensjonene på rett plass. De kommer fra en av de riktigste byene, og de holdt på på heilt rett tid. Instrumentering er midt i blinken. Allikevel er det noe som ikke stemmer.

David Byron ble en gang beskyldt for å ha "the most annoying voice in the universe", og en ukjent plateanmelder truet en gang med å ta livet av seg hvis Uriah Heep noen gang slo igjennom. Det er jo litt voldsomt. Flere irritasjonsmomenter finnes allikevel: Byron er jo ikke alltid en like stor nytelse å lytte til, men koringa er verre. Det finnes masse flerstemt vokal her, og det pleier jo å være en god ting. Når vi snakker a-ing og o-ing med altfor vid vibrato, er det ikke like stas, spesielt når den voldsomme vibratoen ikke klarer å skjule at koringa ofte er ganske langt "ute". Heep bruker godt med orgel og Moog her, og om ikke Byron har "the most annoying voice", så er nok introsynthen på Sweet Lorraine "the most annoying synthesizer in the universe". På mange måter minner den om koringa: Ustemt og heilt fjernt vid vibrato.

Men: Det spilles ofte tøft, og lyden er sånn passe 70-talls-søplete. Bøttete trommer og litt dårlig oppmika Leslie preger lydbildet, og det er selvsagt en god ting. Bandet holder seg i en sjanger som har veldig mye bra for seg, Riffene og låtene er allikevel ikke det store, og akkurat det er jo en liten hindring.

Heep avslutter settet sitt med et velkjent 70-tallstriks: Når konserten når toppunktet, kaster de seg over Chuck Berry, Carl Perkins, Jerry Lee Lewis osv. Fordi... Tja... En må nok huske 50-tallet for å skjønne hvorfor dette er en god avslutning på en konsert.

Som innledninga forteller, er ikke alle enig med meg. mange elsker f. eks. stemmen til Byron. Det er greit. De kan høre masse på denne plata. Jeg kan la være.