Coveret er morsomt - plata er ikke. Det er ikke heilt rettferdig, men dette er skikkelig midt på treet. Elvin Bishop var på samme label som Allman Brothers,Wet Wille, The Marshall Tucker Band osv, og det forteller litt om hva man får: Sørstats-ett-eller-annet. Bishop bruker alle triks en kan forvente å finne på ei plate fra sørstatene anno 1978, men det hjelper ikke så mye. Det er ingen hemmelighet at man kan ha alle de riktige ingrediensene uten å lage god mat av dem. Litt sånn er det her også. Oh Babe er en tullete up-tempo 12-takter med for mange saxsoloer, True Love er rett og slett cheesy, It's a Feelin' er kjedelig, og det er ikke godt å si hva Midnight Creeper er. Den starter ut bra, men ganske raskt lurer en på: Hva er egentlig poenget med dette? Arkansas er et lyspunkt. Den kan minne om en av Charlie Daniels' mer middelmådige låter.
Hog Heaven er ikke dårlig, den er bare altfor lett å forholde seg likegyldig til. Livet er for kort til å høre på middelmådig musikk. Tilbake i hylla med deg, Elvin!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar