Mountain - Climbing!

Dette er saker! Plata åpner som ei rockeskive skal, med opptelling på kubjelle. Så rauser riffet inn. Det finnes få rockelåter med brede beinføring enn Mississippi Queen . Leslie Wests gitar og brøleapestemme dominerer kraftig oppå et solid fundament av Felix Pappalardis bass og Corky Laings trommer. I tillegg har de benyttet seg av det fantastiske trikset å ha veldig lave keys med sånn at alt annet høres latterlig høyt ut. Hvis du liker et klart, åpent lydbilde, bør du leite andre steder. Her er det fullt i hver minste krok.

Theme From An Imaginary Western, spor nummer to, er nok en av Jack Bruces beste låter, og hans egen versjon er mer enn heilt ok. Det er forsåvidt også Coloseums versjon, men det er denne tolkninga som er den optimale versjonen. Med unntak av lyden, kanskje, for den er merkbart mer grøtete her enn på resten av plata. Allikevel låter det veldig fint. Og veldig brunt.

Plata er sterkt prega av Leslie West. Hans umiskjennelige gitartone er overalt, og ofte ligger det gitarfills mellom alle vokallinjer. Vekslinga på vokalen mellom West og Pappalardi funker bra. De er på mange måter motsetninger, og de komplementerer hverandre glimrende.

Ellers er det ikke vanskelig å høre at bass og produksjon leveres av samme mann som produserte Cream i sin tid. Felix Pappalardi var sannsynligvis den første som tracka trommer i stereo slik alle gjøre det i dag, og her på Climbing låter trommene heilt kanon. Alt er liksom så breit og stort. Du kan på en måte høre at veggene rører litt på seg i takt med basstrommene, hør bare på introen til Sittin' On a Raibow.

The Laird og To My Friend er to akustiske nummer som ikke bare er gode låter i seg selv, men som også har en viktig funskjon som kontrastlåter. To My Friend minner en del om Black Mountain Side, og The Laird har også et snev av både Zeppelin og Cream over seg, men det er jo vanligvis ingen dårlige kvaliteter.

Det er masse keys på mange av låtene på Climbing som fyller ut det lille som måtte være igjen av luft mellom bass, gitar og trommer, og Steve Knight spiller veldig fint. Merkelig nok nevnes han aldri når folk snakker om Mountain. Han har heller aldri vært inne i bildet når bandet har forsøkt å gjenforenes. Dessverre har ikke en gjenforening vært noen særlig god idé på lenge, for Felix Pappalardi ble skutt og drept av kona si i 1983. Gail Collins malte alle coverene til Mountain, hun skreiv de fleste tekstene, og hun sydde tøyet Felix gikk med. Var han tidenes rocketøffel? Den debatten får noen andre ta. I alle fall fikk Gail nok av Felix og satt i korken for godt da han var 42 år gammel. Før det rakk han å lage mye god lyd og flott musikk. Climbing er ett av de beste bevisene på det.