Jefferson Airplane bestemte seg etterhvert for å sikte mot nye høyder og skiftet følgelig navn til Jefferson Starship. Dette valgte Jorma Kaukonen og Jack Casidy å ikke være med på, i stedet satset de alt på 'hobbybandet' sitt, Hot Tuna. Det er nok trygt å si at hverken Jefferson Starship eller Hot Tuna nådde noe særlig høyere enn Jefferson Airplane gjorde. Snarer tvert imot.
Final Vinyl er ei samleplate, og den inneholder låter fra åtte ulike skiver. Selv om tittelen antyder at dette er Hot Tunas siste utgivelse, har de selvsagt blitt gjenforent og gitt ut flere plater. Låtene her blir presentert kronologisk, og dermed går det an å følge progresjonen bandet hadde i løpet av 70-tallet. De første tre kuttene er nesten rag-time, og de låter alle som Robert Johnsons They're Red Hot. Slett ikke så verst. Det kunne jo ha vært mye verre, og utover plata blir det mye verre: Rag-timen blir bytta ut med typisk 70talls hardrock, den typen uinspirert hardrock en også fikk fra Bruce, West, Laing, for eksempel. Uinteressant , klisjefylt og kjedelig. I tillegg har de tempoproblemer. Det er ikke tight, det groover ikke, og bandet spiller ikke bra.
Final Vinyl er ikke ei plate jeg vil anbefale noen å kjøpe. Ikke meg selv engang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar