Dire Straits - Making Movies

På Making Movies lar Mark Knopfler sin indre Springsteen løpe løpsk. Både tekster og musikk er langt inne på E Street Bands banehalvdel. Så langt, faktisk at Knopfler har fått med seg både Springsteen-produsent Jimmy Iovine og E Street-keyboardist Roy Bittan. Likhetene er med andre ord alt annet enn tilfeldig.

Underveis i arbeidet med Making Movies ble Dire Straits redusert til en trio. Gitarist og lillebror David Knopfler takket pent for seg og fant på noe annet. Tida var med andre ord inne for å kalle inn forsterkninger, og, istedenfor å få tak i ny gitarist, huka de altså tak i Roy Bittan. Slett ikke dumt. Det betyr selvsagt ikke at det er mindre gitar enn før, langt ifra, Mark Knopfler sletta bare alle opptak gjort av lillebror og la på egne spor, men når låtene virkelig skal løfte seg, er det Bittan som løfter. Han er ikke så fremtredende som med E Street Band, men det er aldri tvil om hvem som spiller de smakfulle pianopartiene.

Dire Straits låter selvsagt mye mer veloppdragent enn sin amerikanske motpart. Knopfler synger like uanstrengt som ellers, og han spiller, som alltid, kontrollert og reint. Kompet er også hakket snillere og ryddigere enn Springsteens komp. Vi snakker her om en tryggere mer engelsk utgave av E Street Band, noe som i grunnen låter ganske kult. Allikevel burde det nok ha vært litt løsere i snippen for å holde til ei heil skive.

Som med de fleste Dire Straits-album, er Making Movies heller ujevn, og, som på Love Over Gold, er de beste låtene plassert først: Tunnel of Love og Romeo and Juliet er to kremlåter. Disse er platas desidert beste spor og samtidig de låtene med høyest Springsteen-faktor. Resten av er heller ikke så verst, men de er fort glemt. Det er aldri noe godt tegn. Hvor mange kan nynne på Hand In Hand, for eksempel? En ganske forglemmelig liten sak der, altså. Sånn er det dessverre med de fire resterende låtene også.

Hvis Dire Straits hadde samla de beste låtene fra sine fire første skiver, hadde de endt opp med en fantastisk (dobbelt-) LP. Istedet har de spredd godbitene litt her og der. På denne skiva er det "Springsteen-låtene" som gjelder.