Fra Vs. og fram til Backspacer har Pearl Jam-skiver alltid vært ganske så ujevne med noen innertiere, en del heilt ok låter og et par nesten katastrofale innslag. Pearl Jam fra 2006 er unntaket. Her holder de seg midt i veien gjennom heile plata. Det finnes ingen håpløse øyeblikk, men heller ingen utpregede høydepunkt.
Mange av låtene er bygget rundt gode idéer og kule riff. Life Wasted og World Wide Suicide er fulle av driv og energi, riffet i Unemployable er tøft nok og litt til, og innledninga til Inside Job er stemningsfull og fin. På Wasted Reprise benytter de seg av et triks de lærte av Neil Young på Mirror Ball: Å fremføre en låt fra tidligere på plata ganske så stilferdig på pumpeorgel. Det funker fint. Resten av låtene er også ok.
Hva er galt? Å si at 'det lille ekstra' mangler låter for Idol, men noe mangler. Etter flere gjennomhøringer, tror jeg det er vokalmelodiene som ikke heilt holder mål. Pearl Jam har aldri vært spesielt hook-orienterte, og jeg håper det fortsetter sånn, men her har ikke Eddie Vedder klart å komme opp med gode nok melodier til å løfte låtene det siste lille hakket. På de nevnte låtene er slett ikke verst, men stort sett låter alt ganske likt.
Det er nok betegnende at jeg ofte blir overraska når jeg ser denne plata i hylla. "Jøss, har jeg den? Det hadde jeg glemt." Denne plata er langt ifra dårlig, men litt for lett å glemme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar