The Rutles - The Rutles

Dette er nok ikke så langt unna å være blant de beste Beatles-albumene, hadde det ikke vært for at det er et Rutles-album. Ett av flere. Neil Innes og Eric Idles oppdiktede band fra Liverpool ga faktisk ut flere plater, og dette er musikk fra filmen All You Need Is Cash og inneholder et solid utvalg av bandets største 'hits'.

Dette er selvsagt en parodi, og Beatles og alt de sto for blir latterliggjort på mesterlig vis, men alt er gjort med en usedvanlig stor kjærlighet for bandet og med kunnskap om musikk og karriere langt utover det en gjennomsnittlig Beatles-fan og/eller musiker sitter inne med.

Neil Innes hadde allerede laget musikk for tv med The Bonzo Dog Doo-Dah Band og samarbeidet med flere av Python-gutta, blant annet som komponist av filmmusikk til Monty Python and the Holy Grail. Hans desidert beste bidrag til musikkhistorien er allikevel det han gjorde med The Rutles.

Bandet blei til som et samarbeid mellom Innes og Eric Idle, og det er heilt tydelig at dette er noe de har hatt det uendelig gøy med. Både filmen og de avbildede coverene her er fulle av låttitler fra andre album: Your Mother Should Go, The Fool On the Pill, I Am the Waitress, W C Fields Forever, Hello Get Lost er alle titler på låter som ikke har kommet med på denne samlingen. Vi får også se coverene til skivene låtene er hentet fra: Meet the Rutles, Let It Rot, Sgt. Rutters Only Darts Clud Band, A Hard Days Rut. Det mangler tydeligvis ikke på innfall. Låtene som faktisk er med, har ikke fullt så morsomme titler, men for noen låter!

Innes har skrevet både tekst og musikk til Rutleslåtene, og han har gjort leksa si grundig. De fleste av låtene er parodier på én enkelt Beatles-låt, og han tar ikke bare musikk, men også lyd, produksjon og tekst på kornet. De 'tidlige' låtene har banale, enkle tekster om kjærlighet. Låtene fra midten av karrieren er psykedeliske og fulle av stream-of-conciousness-linjer, og mot slutten av The Rutles karriere er tekstene mer jordnære, som for eksempel på Get Up and Go, som dessverre ikke er med på plata. (En skandale!)

Plata åpner mer eller mindre som Revolver, med telling heilt i utakt med musikken som følger, og låtene er delt i to avdelinger: En fra 1962 til 1967 og en fra 1967 til 1970. Selvfølgelig. Her får vi heile spekteret også Beatles dekka. Number One er typisk naiv, tidlig Beatles. Living in Hope, med en heilt hjelpeløs trommeintro og vokal er platas Ringo-låt. Nevertheless er sitarlåta og er til forveksling lik Love to You. Love Life er en heilt fantastisk parodi på All You Need Is Love, og når Ron Nasy stemmer i med Hold My Hand, Yeah Yeah på avslutningen, er det minst like malplassert som John Lennons "She loves you yeah, yeah, yeah" fra originalen. Cheese and Onions fra Rutles' animasjonsfilm "Yellow Submarine Sandwich" og Piggy In the Middle fra filmen "Tragical istory Tour" er nok de beste parodilåtene jeg har hørt. Her stemmer alt: Lyd, tekst, video, stemmebruk, effekter, instrumentering. Jevnt over er The Rutles' samleplate preget av bunnsolid håndverk og en imponerende kontroll over virkemidlene Beatles benyttet seg av.

Det er selvsagt mye enklere å lage en parodi enn å komme med originale idéer, og en påstand om at dette er like bra som originalen er selvsagt for drøy, men kvaliteten musikken til  The Rutles holder er usedvanlig høy. Lager man en parodi, kan en alltids unnskylde seg med at alt bare er tull hvis det ikke nødvendigvis blir så bra. The Rutles er faktisk så bra at den ikke må unnskyldes på noe vis. Du kan gjerne sette på plata bare fordi du vil høre god musikk, ikke fordi du har lyst til å le av tørre vitser.

Denne plata har sikkert kommet ut på cd, men du bør leite etter en originalversjon av LPen med gatefold og hefte. Her får du tekster, bilder fra filmen, heile Eric Idles kommentarspor nedskrevet og et par gags filmen ikke hadde med. Og så bør du se filmen. Mange ganger. Veldig mange ganger.