Det er ikke mye som er så ålreit som å sitte i en gyngestol og høre på Taj Mahal. Heile verden senker farta, og alt blir mer harmonisk. Selv fiender blir venner...
Gaint Step/De Ole Folks At Home er, som tittelen antyder, ei todelt skive. Den første biten, Giant Step, består av ni låter med fullt band, samme bandet som på flere andre tidlige Taj Mahal-skiver: Gary Gilmore, Chuck Blackwell og Jesse Ed Davis (Hvis du ikke vet hvem dette er, er det ikke dumt å finne ut av det.), og alt er bare så fint. Ingenting er stress, alt er bare laid-back og mellow. Groovy!
Taj Mahal blir nok sett på først og fremst som bluesartist, men han har et mye større register å spille på, noe som blir tydelig her. Det er selvsagt 12-taktere på lur, for sånt hører jo med, men det meste er bare rein feelgood-musikk. Litt blues litt country, litt soul, og alt er heilt konge!
De Ole Folks At Home-delen er en soloavdelig der Taj selv synger og spiller banjo, gitar og munnspill om hverandre. I tillegg klapper han. Masse. Det høres døvt ut når det beskrives sånn, men det er rett og slett oe heilt for seg selv og bør oppleves. De fleste låtene her er trad-låter, ispedd litt Ledbetter, og eget materiale, og alt er, som sagt, heilt konge. Her også.
Giant Step/De Ole Folks At Home sto, i følge Wikipedia, som selvsagt alltid kan stoles på, på en eller annen liste i ett eller annet blad over 75 album en bør eie. Det er sikkert sant. Kanskje den til og med har stått på andre lister. Uansett bør den i alle fall høres én gang i livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar