Jimi Hendrix - Band of Gypsys

"Happy new year first of all..."

Det finnes ingen tvil om at Jimi Hendrix var blant verdens beste innen sitt felt. Business var ikke det feltet. På vei opp mot stjernehimmelen skreiv han under på nærmest hva det skulle være av kontrakter, blant annet en kontrakt med Ed Chalpin, som ga denne rett til et album med uutgitt Hendrix-materiale. Til slutt ble løsningen at Chalpin skulle få gi ut ei liveskive med nye Hendrix-låter. Han fikk også to Buddy Miles-låter på kjøpet.

Band of Gypsys ble spilt inn 1. januar 1970. Materialet er henta fra to konserter gjort samme dag. Bandet hadde også gjort to show dagen før og var enten veldig samspilt eller skikkelig slitne. Etterhvert som flere opptak fra disse konsertene har kommet ut, kan det virke som om de vekslet mellom disse to mulighetene. På den originale Band of Gypsys-utgivelsen har allikevel kun bunnsolide opptak blitt tatt med. Dette er den siste offisielle utgivelsen fra Jimi Hendrix, og det er også det eneste live-albumet han selv produserte og godkjente. Det er trygt å anta at det er slik han vil presentere seg som liveartist.

Etterhvert som årene har gått, har det kommet ut mange live-plater med denne venstrehendte fallskjermjegeren. Altfor mange. I januar 1970 var det allikevel bare de som hadde vært så heldige å se ham live som visste hva slags liveartist det var snakk om. Selvsagt hadde han vært både på tv og radio, men et skikkelig konsertopptak var absolutt på sin plass, og det var også bare rett og rimelig at det ble nettopp dette bandet som fikk denne ærefulle oppgaven.

The Experience hadde gått av med døden, og Hendrix hadde stort sett lagt psykedeliaen bak seg. Med Band of Gypsys leverte han noe som best kan beskrives som soul-rock. Samme hvor lenge du leiter, finner du veldig få spor av "Swingin London" eller Haight Ashbury på denne plata. Buddy Miles var allerede en godt etablert soulartist, og Billy Cox, Hendrix' gamle militærkompis, hadde lang erfaring med blues og soul. Plutselig hadde Hendrix med seg et band med en heilt annen bakgrunn enn tidligere. Det skule vise seg å være en veldig god idé, i alle fall i en kort periode.

Studioalbumene med The Experience er fulle til randen av lyder, idéer, effekter, fantastisk gitarspill og banebrytende låter. Denne liveplata er strippa heilt ned til beinet, og gitaristen Jimi Hendrix får mye mer plass. Denne plassen benytter han seg av til det ytterste. Who Knows er blant mine absolutte favoritter fra heile Hendrix-katalogen. Her spiller han rett og slett fantastisk, hverken mer eller mindre. Machine Gun og Message of Love er også blant favorittene. Legg merke til at han slenger inn melodien fra Stepping Stone i en av soloene på "Message". På Band of Gypsys hører en også hvilke verktøy Hendrix skulle benytte seg av det siste leveråret: Univibe og octavedivider i tillegg til wah-wah'en og fuzzboksen, i tilleg til strat og Marshall, selvsagt. (En flying V ble forøvrig også flittig brukt på denne tida.) Det låter heilt latterlig bra!

Budy Miles' bidrag er utrolig flott, når en tenker på Changes, og mer enn litt kjedelig med tanke på We Gotta Live Together. Som trommis er han heilt perfekt for både sine egne og Hendrix' låter, og bidragene hans som vokalist er spot on. Billy Cox er bunnsolid, og bakgrunnen hans fra utallige R&B-band er tydelig for alle som tar seg tid til å lytte.

Band of Gypsys hadde en av historiens korteste karrierer, ikke lenge etter henta Hendrix Mitch Mitchell inn i varmen igjen og fortsatte å arbeide mot oppfølgeren til Elecetric Ladyland, et arbeid som aldri blei ferdig. Band of Gypsys ble hans siste fullendte utgivelse, og det er en utgivelse enhver musiker kunne ha vært stolt av å avslutte karrieren sin med.