"Aersomith is a poor man's Rolling Stones," mener jeg å huske det het seg i The Rolling Stone (bladet) Record Guide. Sammenlikningen skyldes sikkert tre ting: 1. Samme besetning. 2. Vokalist med skremmende stor munn. 3. Journalist på jakt etter billige poeng. Ellers er det nok ikke heilt rettferdig å redusere Aerosmith til Stones-kloner. De har jo tross alt stjålet masse fra andre steder. I tillegg har de faktisk en heilt egen sound et godt stykke unna Stones.
Det som er heilt rettferdig, er å hevde at Aerosmith Live! Bootleg er bandets Love You Live: Låtene spilles slurvete og for fort, lyden er sånn middels, bandet har plukket ut et godt utvalg av sine beste låter der de mindre kjente funker bedre enn hit-låter og coverlåter funker bedre enn egne komposisjoner.
Platas aller beste kutt er også gjort for et mye mindre publikum enn vanlig, akkurat som på Love You Live. Last Child og Come Together høres ut som om de er hentet fra klubbjobber og all slurv og rot glimrer med sitt fravær. Slett ikke ille. Rosinen i pølsa må allikevel sies å være I Ain't Got You og Mother Popcorn fra en radioopptreden fra '73. Her låter de, naturlig nok, slik de gjør på sin første plate. Gode greier, med andre ord. En eller annen plass har jeg heile denne radiosendinga på en ekte bootleg-cd. Tror det er på tide å leite den fram igjen. Aerosmith Live! Bootleg kan trygt settes tilbake i hylla.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar