The Mars Volta - Scabdates

Scabdates ble spilt inn i 2004 og 2005 mens Mars Volta var på turné for å promotere Deloused In the Comatorium og Frances the Mute, og sånn låter det også. Ikke fordi plata inneholder et utvalg av de mest kjente låtene fra disse to platene, men fordi stemninga her langt på vei er den samme som på Frances the Mute. Riktignok finnes det låter henta fra både Tremulant EP og Deloused..., men stort sett består plata av ting vi ikke har hørt før, eller i det minste ting ingen kjente til da de først blei spilt live.

Låtene er selvfølgelig lange, og det skjer naturligvis en heil haug heile tida. Veldig mye låter som jammedelene fra Cassandra Gemini fra Frances the Mute. Ikke så rart, egentlig, når flere av temaene i Cassandra... ble utviklet som del av jamming live. Cicatriz fyller både side tre og side fire på Scabdates, og underveis dukker det opp riff og idéer som seinere skulle finnes i mer fullendte versjoner på Frances the Mute, spesielt på side tre.

Bandet spiller nøyaktig så bra og så hektisk som en de gjorde i studio på denne tida, og, selv om, det meste bader i effekter, ligger det ofte gode, organiske lyder i bunnen, for eksempel Rhodes-piano eller Hammond. I tillegg er flere av riffene relativt enkle. På den måten fungerer de ikke bare som et solid fundament, men også som et nødvendig motstykke til all kaos som omgir dem.

Scabdates har, som så mange andre liveplater, blitt redigert og fiksa på. Allikevel skiller plata seg ut, for istedenfor å fjerne feil eller å spille inn instrument på nytt, har Omar valgt å klippe inn lyder fra turnébuss, soundcheck, samtaler backstage og lydklipp fra andre konserter. På side fire har han klistra dette oppå deler av Cicatriz. Faktisk fader han selve låta heilt ut flere steder så en bare hører lydkaoset hans. Det låter ganske så tøft og utpreget Mars Volta, men av og til tenker jeg at jeg gjerne ville ha hørt heile låta uten disse påleggene.  Sist jeg hørte på plata, likte jeg dette eksperimentet godt, men ganga før syntes jeg det var noe mas. Vi får se hvordan det blir neste gang jeg setter plata på.

Tida rundt Frances the Mute var utvilsomt et høyedpunkt for The Mars Volta, og for oss som ikke fikk dem med oss da, blant annet fordi de avlyste jobben på Quart (Porcupine Tree var en mildt sagt fattig trøst.), er det ålreit å kunne sjekke ut denne plata. Etter alt å dømme, var de et sinnssykt  bra liveband på denne tida. Publikum må ha skjønt det og vært usedvanlig ivrige, for etter endt konsert oppfordrer Cedric publikum til å "go home and take a shower."