Hades - Hades

"The best band you never heard in your life..."

Hades' liveopptak ble gitt ut på Colours' Time Machine-underavdeling i 1992, og det meste skal tydeligvis være hemmelig rundt denne utgivelsen. Colours var vanligvis ganske ivrige når det gjaldt å inkludere liner-notes og info om utgivelsene sine, men her får vi ikke vite annet enn at Thomas Karlsen, Karl Øyri, Fredrik Moystad, Terje Brendsrød og Per Eriksen spiller i bandet, henholdsvis to gitarer, fløyte, bass og trommer. Bandet het Hades, og etter alt å dømme er opptakene fra 1974. Resten må en bruke ørene for å finne ut av.

Dette fant jeg ut:

Plata er altfor kort (ca. 22 minutter) og så godt som instrumental. Unntaket er andresporet, Gullkrona, som har noen korte vers om å se på kuer som beiter og kirkegårder med baroner og grever, eller om å ha vondt i halsen. Litt merkelige tekster, men vokalen er kul nok. Å beskrive den som en blanding av Geir Jahren og Bare Egil, er langt ifra misvisende, selvsagt uten Egils fjolleri. Vokalen avslører også at vi mest sannsynligvis befinner oss på Østlandet en plass.

Hades spilte tydeligvis progrock av beste merke. Masse tverrfløyte, litt harmonigitarer, noen skakke taktarter og  trekk fra norsk/svensk folkemusikk. I tillegg var de helsikkes dyktige. Bra låter. Gode arrangementer. Dynamisk. Litt Jethro Tull, litt Wishbone Ash, litt jazz... Dette er ganske enkelt veldig, veldig ålreit.

Låtene må være spilt inn for et ganske lite publikum, og det er ikke utenkelig at opptakene en gang ble gjort av rikskanalen, eller, mer sannsynlig, av rikskanelen i vårt naboland i øst. Svenskene har tross alt alltid vært flinkere enn oss til å ta vare på det som betyr noe. Lyden er uansett heilt kanon. Ikke sånn hi-fi-freak bra, men organisk, åpen og fin. Litt jazzlyd i trommene, halvvreng i gitarer, lun og fin bass. Det låter som god progrock skal.

Det kan høres ut som om Hades var heilt på høyden med andre norske band, men tydeligvis gikk det ikke veien for dem. I '92 ble som sagt disse opptakene gitt ut, men kun i 1092 eksemplarer. Følgelig er plata umulig å finne. Mitt eks., kjøpt for ti-femten år siden, er #1091, så lageret har nok vært tomt en stund nå.

Det finnes sikkert grunner til at Hades har forblitt en hemmelighet i snart 40 år. Kanskje grunnen rett og slett er at livet ikke er rettferdig. Litt trist, men samtidig er det jo stas å være blant de få utvalgte som kjenner til denne hemmeligheten.