Free - Tons of Sobs

Free blir ofte omtalt som et band bestående av usedvanlig disiplinerte musikere, spesielt med tanke på at de var tenåringer da de spilte inn sin første skive. Det skrytes opp og ned om hvor imponerende det er at så unge musikere spilte så minimalistisk. På Tons of Sobs er ikke dette tilfellet. Heldigvis.

På denne plata prøver de på ting som ikke nødvendigvis sitter heilt 100%. Kossoff har lagt en ekstra leadgitar på alle sporene, og selv om det sikkert var meningen at han kun skulle spille fills i versene, spille han mer elle mindre solo heile veien igjennom skiva. Av den grunn dokumenterer Tons of Sobs usedvanlig godt hvilken fantastisk Les Paul-tone Kossoff hadde allerede før han fylte 20. Ellers kaster Simon Kirke seg flere ganger over trommeoverganger han kun klarer å dra i land med hjelp av en solid dose flaks, og Andy Frasier, som seinere skulle bli malen for minimalistiske bassister, slenger inn fills og overganger rett som det er. På Tons of Sobs fanger bandet livesounden sin, ikke lyden av et erfarent og effektivt studioband. 

Det skulle ikke ta lang tid før Free ryddet opp i spillet sitt, og platene skulle fort bli mer låtfokuserte med større studiobudsjett og mindre frihet for musikerne. Heldigvis finnes denne skiva, for selv om det er imponerende med unge musikere som låter modent, er det enda mer stas med unge musikere som overspiller sånn bare unge musikere kan. Modne har de jo alltids tid til å bli seinere.

Det er tydeligvis litt uenighet om når plata kom ut. 1968 står det på mitt eksemplar, men bandets offisielle hjemmeside forteller at den ikke kom ut før våren 1969. Free-fans slår seg gjerne hardt på brystet og roper høyt i skogen at Free var tidligere ute enn Zeppelin. Det kan visst diskuteres. Bra var de nå i alle fall.