Nirvana - MTV Unplugged in New York

"I thought we were a big, rich rock band. We shoulda had a whole bunch of extra guitars," mumler Kurt Cobain mellom Something In the Way og Plateau. Det hadde de ikke. Cobain hadde bare med seg én gammel Martin med magnetiske pickup som slett ikke låt spesielt bra, ikke engang med fuzz (The Man Who Sold the World) eller med chorus (Come As You Are), men gitarvalget sier noe om heile tv-sendigna/plata: Alt er veldig lite høytidelig, og Nirvana gjør nakne, og litt ustø versjoner av egne og andres låter. Det er ganske skakt til tider, det bommes litt her og der, og Cobain selv er i overkant rusten i røsten. Allikevel låter det kjempefint.

På Unplugged In New York serverer Nirvana et lite utvalg av låter fra tidligere skiver. Ikke nødvendigvis hitlåter, men låter som kler den nye innpakninga, og mange av disse versjonene er fullt på høyden med originalversjonene. Minst. Polly og Something In the Way, for eksempel. I tillegg har de inkludert en god neve coverlåter, noe som slett ikke er så dumt, for uansett hvor godt en liker Nirvanas egne låter, blir de litt like hverandre når de spilles på kassegitar.

Bandet gjør blant annet en flott (nesten) feilfri tolkning av The Man Who Sold the World (I guarantee you I will screw this song up.), en deilig sprukken versjon av Where Did You Sleep Last Night (This guy wants to sell me Leadbelly's guitar for 500.000$.) og tre låter med besøk av The Meatpuppets: Plateau, Lake Of Fire og Oh Me. Plateau er forøvrig en av mine favoritter på denne skiva. Linja "nothing at the top but a bucket and a mop and an illustrated book about birds" er heilt fantastisk. Det er ikke så godt å si hvorfor, men den låter så vanvittig bra. Den surrer gjerne rundt og rundt i hodet lenge etter sangen er slutt.

Ok, så koker ikke denne skiva over av energi på samme måte som studioskivene gjør, men den viser en heilt annen side av bandet. Den viser et band som kan være like skranglete lavmælt som høylydt, og Kurt Cobain fikk vist at han ikke bare er hes når han skriker. Faktisk er nok vokalprestasjonene her blant hans fineste, og Something In the Way er noe heilt for seg selv.

Det begynner å bli lenge siden denne plata kom ut, og det er rart å tenke på at det en gang fantes en verden der Dave Grohl bare var han tynne trommisen som satt i bakgrunnen og korte litt av og til. Tidene forandrer seg... Så mye at Paul McCartney nå har tatt Kurts jobb. Tja.

Nirvana-fans er visstnok delt mellom de som liker In Utero og de som liker Unplugged. Det går fint å like begge.