Motorpsycho + Jaga Jazzist Horns - In the Fishtank 10

Ingen norske band har så dedikerte fans som Motorpsycho. Det finnes psychonauts som hardnakket påstår at alt bandet har levert er grensesprengende og fantastisk. Ingen dødpunkter, ingen bommerter. Jeg er ikke heilt der. Min oppfatninger er mer at når Motorpsycho først treffer, treffer de usedvanlig bra, men at de kan bomme på mål også innimellom. In the Fishtank 10 er en av platene som har blitt stående mye i fred. Jeg har huska den som en aldri så liten bommert. Der tok jeg skammelig feil.

Plata blei spilt inn i løpet av sommerturnéen i 2002 i for eksempel Nederland. Eller Belgia, kanskje? I alle fall  er dette resultatet av noen dager i studio på oppdrag fra Konkurrent, som også står bak selve utgivelsen. Som tittelen antyder, har Motorpsycho med seg blåsere++ fra Jaga Jazzist. Kanskje ikke så unaturlig, for dette var vel på den tida de var på veien med blåsere uansett? I 2002 var forresten også Baard Slagsvold en viktig del av den utvidede familien. De var en solid gjeng som troppet opp i studio, med andre ord. 

In the Fishtank 10 er ikke en samling kutt redigert ned fra endeløse timer med jamming. Det er ei plate med fem separate låter, og det er tydelig at det ligger en god del planlegging bak før opptakene startet. I følge liner-notene på coveret, leide jazzistene til og med et ekstra øvingslokale for å forberede seg til opptakene. Improvisasjonen her foregår med andre ord innenfor tydelige rammer, eller i det minste rundt ganske definerte 'låtskjelett'.

Blant låtene finnes en Motorpsycholåt (Pills, Powders and Passion Plays), en cover (Theme de Yoyo av Art Ensemble of Chicago), en låt av Lars Horntveth (Bombay Brassière), en låt av Bent Sæther og Jørgen Munkeby (Doffen ah um) og ei låt av Snah (Tristano). 

Den siste er utvilsomt den 'frieste' på plata. Den strekker seg over 20 minutter og gir god plass både til improvisasjon og arrangerte blåselinjer over et repetetivt bassriff. Theme de Yoyo er mer enn passe funky og går, som veldig mange Motorpsycho-låter, litt for høyt for Bent Sæther. Han løser dette, som vanlig, ved å klemme til litt ekstra. Tøft, men ikke Sløvguttene-vakkert. (Som om det skulle være noe mål i seg selv.) Doffen ah um og Bombay Brassière er overraskende korte, sjangeren tatt i betraktning, mens Pills, Powders and Passion Plays har blitt strukket godt for å gi plass til den nye sounden. Dette er forøvrig en heilt fantastisk versjon. Låta viser seg her å være mer enn bare en god pop-låt. Den er så bra at den tåler overgangen til ny sjanger utmerket. 

Jaga Jazzist-medlemmene gis god plass, ikke bare som blåsere, men også som perkusjonister, spesielt når de spiller marimba og vibrafon. Både soloer og arrangementer fra gutta låter veldig fint sammen med kompet fra Motorpsycho. Det blir også tydelig i soloen på Theme de Yoyo at Snah har latt seg inspirere av settingen, og kanskje de to saxofonistene i bandet, der han bruker virkemiddel litt utenfor sitt vanlige repertoar, litt prøvende til tider.

Jeg innser nå at In the Fishtank 10 er av den typen plater en godt kan spille om og om igjen på jakt etter stadig nye nye, gledelige overraskelser. Mitt eksemplar (som det ser ut til at jeg har kjøpt brukt) er i alle fall ferdig med sin litt for lange fartstid som støvsamler.