Gullars - Gullars

Da Gullars' selvtitulerte debutalbum kom ut, hadde det allerede pågått en storstilt reklamekampanje på norsk tv. Underlig nok ble ikke skiva den kommersielle suksessen han hadde ønsket seg. På tross av at flere av låtene hadde hatt ganske kraftig rotasjon på tv, virket det som om platekjøperne ikke var så interesserte når de plutselig måtte betale for musikken. På denne måten kan vi kanskje si at Gullars var det første offeret for et stadig voksende problem i dagens platebransje.

På Gullars har Gullars med seg flere gjester. De mest fremtredende er Marianne og Indigo, hans samarbeidspartnere gjennom heile karrieren, men også mer etablerte artister bidrar. Jan Eggums låt Redd er nok blant hans mest fengende og allsangvennlige, med en ganske morsom tekst som fokuserer på det å være redd for å innrømme at en er redd. Gullars gjør også en duett med Trond Viggo Torgersen, og Gullars' klare, skarpe sopran gjør seg godt sammen med Torgersens velkjente, stakkato sangstil.

Dessverre er produksjonen på denne skiva tungt preget av sin samtid. Som på så altfor mange andre fonogram som kom ut i 1985, har musiker, låtskriver og produsent Tore Thoresen valgt å gi plata en tidsriktig sound der trommemaskiner og synthbasser erstatter mer organiske instrument. Dette virket nok som en dog idé dengang, men i dag gir det heile utgivelsen et ganske så datert preg.

Mange har kritisert Gullars' stemme og påpekt at han synger både pipete og surt, men dette er ofte folk som gjerne selv lytter til f. eks. Neil Young. Disse bør nok heller feie for egen dør. Gullars har en helt særegen frasering og stemmebruk, og han går til tider høyere enn både Ian Gillan og Robert Plant. Hør bare på koringa på Ferieplaner!

Dette skulle bli Gullars' eneste forsøk på suksess som plateartist. Han gjorde flere turnéer for å promotere skiva, men måtte til slutt se seg slått. Etter dette satset han for fullt på en karriere innen tv-undeholdning. Her gjorde han det ganske så bra inntil selskapet hans sa ham opp for å satse på nye talenter, blant annet Sesam Stasjon. Store deler av kjernepublikumet hans hadde da forlatt ham, og han sleit med å vinne nye fans. Heldigvis ble musikken hans foreviget på vinyl.