The Cowboy Junkies - The Caution Horses

Jeg husker fortsatt når jeg kjøpte denne. Må ha vært i 1993. Den var allerede på tilbud. Cowboy Junkies hadde noen år tidligere hatt en hit med Misguided Angel, og jeg visste jeg likte den, men den var ikke på denne skiva. Sun Comes Up, It's Tuesday morning var på, og den hadde jeg hørt. Fin låt. I tillegg så jeg at spor nummer fem var en cover av Powderfinger. Dette var sikkert verdt 59 kroner, tenkte jeg.

Plata starter opp med "Sun Comes Up...", en stilferdig sak, litt i Lou Reed-land. Storyen går omtrent sånn: Dama våkner opp og kommer på at det er slutt med typen. Nå har hun ingen å skylde på når persienne ikke er lukket, men det er ok, for hun har bedre plass i senga. Og så legger hun planer for dagen uten å måtte ta hensyn til noen andre enn seg selv. Når kvelden kommer, må hun innrømme at hun savner typen litt, men han har gjort noe som ikke kan tilgis, og dessuten er det ok med bedre plass i senga. Masse tekst fremført uanstrengt og naturlig over et laid-back komp.

'Cause Cheap Is How I Feel har alltid minnet meg om Just Like A Tom Thumb's Blues. Det er ett eller annet med de to første linjene der som klinger likt med Dylan-låta. Det gjør ikke så mye, for Cowboy Junkies har laget en fin låt med dette som utgangspunkt.

Resten av skiva fortsetter i samme spor: Rolige, countryinspirerte viser med steel-gitar, mandolin, trekkspill og  Margo Timmins' behagelige stemme. Låtene passer godt sammen. Lydbildet er jevnt over det samme, men variasjonen er akkurat stor nok, og låtene er gode nok til å holde på lytterens oppmerksomhet gjennom alle de ti låtene.

Versjonen av Powderfinger er, selvsagt, strippet ned til å passe bandet. Ingen trommer, ingen bass. Trekkspillsolo, ikke gitarsolo. Mandolin. De har valgt å legge vokalen ned en ters nesten heile låta, og tempoet er satt betraktelig ned, så historien kommer godt fram, noe som gjør at låta plutselig blir mye tristere enn det den er med Crazy Horse. "Remember me to my love, I know I'll miss her" betyr noe heilt annet når det hviskes enn når det ropes. I grunnen veldig ok. Så får vi heller tåle at første tekstlinja er "Wake up mama, there's a white boat coming down the river". Alle har lov til å bomme litt av og til.

Ellers har nok både Lou Reed og Dylan vært viktige for bandet. De hadde tidligere gjort en versjon av Sweet Jane, og på låta "Where Are You Tonight" er det fristende å legge til "Sweet Marie" hver gang linja dukker opp. Ripp-off eller plagiat er det uansett ikke snakk om, bare tydelige inspirasjonskilder, og de kunne jo hatt mye verre inspirasjonskilder enn dette.

Siste låt, "You Will Be Loved Again", bringer oss tilbake til utgangspunktet. Igjen er det slutt på et forhold, men denne ganga er vi ikke fullt så begeistra for nettopp dét. Denne ganga er det ikke fullt så stas å ha litt ekstra plass i senga, men da kan Cowboy Junkies trøste oss alle med at alt før eller siden vil bli bra igjen. Godt å vite.

The Caution Horses er ei kjempefin plate. Finner du den ikke på tilbud, er den faktisk verd å kjøpe til full pris også.