Hotel California er ei vanvittig bra låt. Joe Walsh er en glimrende gitarist. Don Felder også, egentlig. Mye ålreit gitarspill... Et par andre låter er også heilt ok... Og omtrent der slutter denne plata å være interessant. The Eagles var et kult liveband sånn ca. midt på 70-tallet, men på plate var de ganske ofte gudsjammerlig kjedelige.
Dette er selvsagt ei fin plate. Det er opplest og vedtatt. Det spilles fint, synges fint, lyden er fin, låtene er fine, alle klærne er reine, alt er trygt, og ingen svetter, raper eller fiser. Alt går usedvanlig pent og pyntelig for seg. Pent og ganske kjedelig. Veldig mye her egner seg best som bakgrunnsmusikk når du vasker opp.
Jeg er kanskje ikke heilt enig med El Duderino, men jeg setter denne tilbake i hylla. Hvor er Barnstorm?
Og til alle over tolv år som fortsatt innbiller seg at det finnes en kobling til Anton LaVey: Skjerpings!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar