Tupelo Honey er ei helt fantastisk søndagsplate, skreddersydd for søndager uten program. Søndager der det ikke finnes noe som må rekkes, og linja "I've been shovelling the snow away" fra Starting a New Life gjør at plata føles perfekt for nettopp denne søndagen.
Det er forferdelig lite som er stress på Tupelo Honey. I løpet av Old Old Woodstock roer pulsen seg til et behagelig rusletempo, og det betyr ingenting at det er mandag i morgen. Det finnes sikkert noe som må gjøres, men det får vente. Litt i alle fall. De siste låtene på førstesida tar tempoet litt opp, men ikke mer enn at du ikke får dårlig samvittighet av å kikke tomt ut av vinduet.
Side to åpner med tittellåta, og det føles som om å snu plata var akkurat den trimmen du trengte i dag. Kan det være nødvendig å anstrenge seg mer på en dag som denne? Van Morrison kan jobbe, så kan vi andre bare glemme at vi har jobb. Dessverre bestemmer VM seg for at det er på tide å få folket i gang. Hoppalong-valsen I Wanna Roo You, honky tonken i When That Evening Sun Goes Down og temposkiftene i Moonshine Whiskey gjør sitt beste for å sparke alle lyttere i gang igjen, og det gjør litt vondt. Var nå det nødvendig, nå som vi hadde det så fint?
På Tupelo Honey bruker Van Morrison alle krefter på å feire hvor flott det er å ha en så super kjæreste som han har, og, hadde ikke plata vært så bra som den er, ville nok noen av tekstene blitt litt i meste laget. Det balanseres heilt på grensa mot sukkersøtt her, og et par plasser dypper VM tåa i sirupen, men det bikker aldri over.
Heldigvis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar