I grunnen er de beste gavene de gavene du ikke visste du ønsket deg, men som du egentlig burde ha ønsket deg. Denne plata var en sånn gave. Hadde jeg visst den fantes, hadde jeg ønsket meg den. Til jul, for eksempel.
Jeg har i grunnen ikke noe mer peiling på etiopisk jazz nå enn jeg hadde da jeg fikk plata. Om Mulat Astatke er det ypperste som finnes innen jazz i Etiopia, aner jeg ikke. Om det var en begivenhet av de sjeldne da han samarbeidet med Fekade Amda Maskal, har jeg absolutt ingen formening om. At resultatet blei bra, vet jeg alt om. Dette er flotte greier. Det kalles visst Ethio-Jazz. Instrumentalt. God groove med masse perk. Masse Rhodes, masse sax, litt fløyte og gitar, blant annet den drøyeste fuzz-gitaren du har hørt. Dette er kjempefint. Det er en heil drøss av ting på gang her, men det blir aldri stress. Ni låter stort sett basert på gjentagende bassriff med melodien liggende hovedsaklig i blåserne. Flotte soloer.
Note to self: Husk å sette på denne oftere.
En ganske stor takk går til Omlm som av en aller annen grunn visste jeg burde ha denne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar