Høst - På sterke vinger

Høst er blant de tidlige progstolthetene her til lands. De ligger riktignok mye nærmere britisk hardrock enn Junipher Greene, Popol Vuh og Aunt Mary, men det er nok av småting her som fortsatt drar dem i progretning: Samhold har et tydelig ELP-drag over seg der bassriffet fyller funksjonen Emmersons orgel pleier å ha. Det dukker også opp King Crimsonske overganger flere ganger, for eksempel etter den tydelig Deep Purple-inspirerte introen til Dit vi må. På sin andre plate, Hardt mot hardt skulle de også plassere seg langt inne i art-rock.verdenen.

Her, flyvende på sterke vinger, holder de seg allikevel stort sett til god, norsk rock. God, norsk rock tydelig preget av klassiske engelske band, spesielt Wishbone Ash. Engelskmennenes bruk av tostemte gitararrangementer, rolige, melodiøse vers og lange solopartier finner en igjen flere steder på På Sterke Vinger, spesielt på tittellåta og I ly av mørket.

På sterke vinger har i det heile tatt veldig mye god 70-talls gitarrock. Både Svein Rønning og Lasse Nilsen spiller nøyaktig slik denne musikken bør spilles. Tromming og trommelyd treffer 100%, og bassen lever slik god progbass skal. Her er det ikke snakk om å bare ligge på grunntona. I tillegg har Rønning også lagt på passe doser med keys: Litt string ensemble, orgel, litt clavinette og moog på Satans skorpe og, selvfølgelig, dramatisk piano på I ly av mørket. Høst kan greiene sine. Dette er bra, ikke bare 'bra til å være norsk'.

Geir Jahren fant i 1974 en vei rundt engelskfella mange andre norske band falt i: Han valgte å synge på norsk, nærmere bestemt riksmål, sånn riksmål som de snakket på fjernsynsteateret, med usannsynlig tydelig artikulasjon og R-er som ruller to-tre ganger lenger enn det som er naturlig. Tekstene og språkbruken er også i god fjernsynsteatertradisjon. Hvor mange andre band har sunget om å "fatte en beslutning og få problemet løst" eller å "spille slette spill"? Det er vel heller ikke mange som har omtalt skorper som ikke kan "knuses med makt", men bare "ler av hån og forakt". Jahren er utvilsomt teatralsk, men det hører jo sjangeren til. Ingen kan si at Ian Anderson eller, spesielt, Peter Gabriel ikke var teatralske tidlig på 70-tallet.

Selv om tekstene er på norsk, er disse også tungt påvirket utenfra. De er like sjangertro som musikken. Det er lett å høre påvirkning fra svensk, mørkerød, politisk prog i Samhold og Fattig men fri (Høt-bassist, Bernt Bodahl, skulle seinere leve et liv som styrtrik, men fri...) I ly av mørke viser bandets ateistiske side. På samme måte som Peter Gabriel tidligere hadde forkynt: "God gave up this world, its people long ago" eller "The nurse will tell you liesof a kingdom beyond the skies." Høst kunne fortelle om at du skal "se ditt håp bli brutt" når "livets flamme er sluknet". Nevnte jeg at språket er utpreget fjernsynteatralsk?

Høst solgte aldri spesielt mange plater i sine glansdager, noe som igjen har ført til at du må pantsette både bil,  flatskjerm og svigermor for å få råd til et spillbart eksemplar, hvis du i det hele tatt klarer å finne et. Den gode nyheten er at På Sterke Vinger har blitt gitt ut på nytt (og på nytt) både på LP og cd. Dermed finnes det ingen god unnskyldning for å ikke ha denne norske klassikeren i hylla.

Ingen har klart å legge ut en god versjon av På sterke vinger på youtube, og siden det tross alt ikke er min jobb, får du nøye deg med spotify: