Pearl Jam - Backspacer

Heldigvis insisterer Pearl Jam alltid på å få ut tingene sine på vinyl, for etter ei skuffende skive i 2006, hadde jeg i grunnen mista troen på bandet. Hadde Backspacer bare vært tilgjengelig på cd, hadde jeg latt den seile i sin egen sjø. Sånn skulle det ikke gå. Coveret er riktignok ikke så kult, og utførelsen er enklere enn på tidligere LPer, men vinyl er vinyl, og full-size innleggshefte er jo alltid ok. Plata blei kjøpt.

At innpakninga er enklere enn før skulle vise seg å passe perfekt med innholdet. Låtene er kortere og mer direkte enn på Binaural og Riot Act, og mye mer minneverdige enn de litt uferdige låtene fra Pearl Jam. Det er på mange måter ei plate som er lettere å fordøye. Lettere å ta inn uten at den blir kjedelig eller overfladisk. Nå er det jo sånn at det at et band har laget ei mer melodiøs skive ikke alltid er et godt tegn, men siden det var nettopp gode melodier som manglet på forgjengeren, er dette et stort steg i riktig retning.

Ikke alle låter er like gode, men når de fem første sporene virkelig treffer der de skal, er mye gjort. Det får ikke hjelpe at side to har et par kutt du fort glemmer. Når de allikevel er glemt, sitter en igjen med en håndfull fine låter: Force of Nature, Gonna See My Friend, Got Some, The Fixer, Just Breathe...

Det er ikke så mye som minner om Tens Alive, Even Flow eller Jeremy, men så har det tross alt gått nesten tjue år mellom disse to platene. Noe bør jo forandre seg over såpass lang tid.

Backspacer får nok aldri status som en milepæl i rockehistorien, men den er absolutt et bevis på at lufta ikke heilt har gått ut av Pearl Jam-ballongen.