'Real music for real people' er ikke så lett å oversette til norsk. 'skikkelig musikk for skikkelige mennesker' blir i alle fall heilt feil. 'Ekte musikk for ekte mennesker' er litt bedre, men heller ikke spesielt vellykka. 'Virkelig...' låter heller ikke bra. Det kan like godt stå uoversatt.
The Avett Brothers lager i alle fall jordnære musikk om jordnære tema: Vennskap, selvinnsikt, kjærlighet, både lykkelig og ulykkelig. Musikken er enkelt arrangert, stort sett med akustiske instrumenter. En god dose folk, en smule country, litt bluegrass og solid kjenneskap til amerikansk singer/songwriter-tradisjon er utgangspunktet for brødrene, og alt blir fremført med en energi som har fått enkelte anmeldere til å bruke uttrykket 'punk-attitude'. De om det.
I and Love and You har akkurat stor nok variasjon til at alle de tretten låtene fortjener sin plass på plata. Hvert spor har sin egen 'personlighet'. Mine favorittlåter, for eksempel tittellåta, Laundry Room og January Wedding, er ganske så lavmælte låter, og de avløses av friskere låter, som Kick Drum Heart og Slight Figure of Speech. Passe variert, men aldri sprikende.
Rick Rubin står som produsent, og plata er gitt ut på American. Dette sier i grunne det meste om hva du kan forvente. Rubin har fortsatt i samme spor som han var i da han jobba med Johnny Cash: Produksjonen er nedstrippa, til tider minimalistisk, og bandets grunnbesetning med bass, banjo og gitar blir kun utvidet med det aller nødvendigste. Ingen triks, og ikke noe lureri. Bare enkel, god musikk. For enkle, gode mennesker, kanskje?
The Avett Brothers lager i alle fall jordnære musikk om jordnære tema: Vennskap, selvinnsikt, kjærlighet, både lykkelig og ulykkelig. Musikken er enkelt arrangert, stort sett med akustiske instrumenter. En god dose folk, en smule country, litt bluegrass og solid kjenneskap til amerikansk singer/songwriter-tradisjon er utgangspunktet for brødrene, og alt blir fremført med en energi som har fått enkelte anmeldere til å bruke uttrykket 'punk-attitude'. De om det.
I and Love and You har akkurat stor nok variasjon til at alle de tretten låtene fortjener sin plass på plata. Hvert spor har sin egen 'personlighet'. Mine favorittlåter, for eksempel tittellåta, Laundry Room og January Wedding, er ganske så lavmælte låter, og de avløses av friskere låter, som Kick Drum Heart og Slight Figure of Speech. Passe variert, men aldri sprikende.
Rick Rubin står som produsent, og plata er gitt ut på American. Dette sier i grunne det meste om hva du kan forvente. Rubin har fortsatt i samme spor som han var i da han jobba med Johnny Cash: Produksjonen er nedstrippa, til tider minimalistisk, og bandets grunnbesetning med bass, banjo og gitar blir kun utvidet med det aller nødvendigste. Ingen triks, og ikke noe lureri. Bare enkel, god musikk. For enkle, gode mennesker, kanskje?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar