Charlie Daniels - High Lonesome

I min platesamling er det masse sørstatsrock. Masse. Så mye at det av og til overrasker meg. Ikke bare Lynyrd Skynyrd og Allman Brothers, men også Marshall Tucker Band, Nitty Gritty Dirt Band, Barefoot Jerry, Dickey Betts, Rossington Collins Band og, grøss og gru, Molly Hatchet. Hvor kom dette fra, og hvorfor?

Det tar ikke så lang tid fra jeg setter på High Lonesome før jeg skjønner hvorfor: Jeg har vært på jakt etter flere plater som denne. High Lonesome er ikke Charlie Daniels Bands første plate, og sjangeren var for lengst godt etablert i 1975 da den kom ut. Samme hvor lenge jeg leiter, finner jeg ikke noe nytt som tilføres sjangeren på denne skiva, men det er heller ikke poenget. Ikke for meg i alle fall. Det som gjør plata så bra, er at alt stemmer her. Alt er perfekt sørstatsrock.

Charlie Daniels Band er selvsagt et stort band: To trommiser, to leadgitarister, to vokalister, bassist, keyboardist, fele... Flere av disse funksjonene dekkes riktignok av samme mann, men et seksmannsband er allikevel voksent nok. Besetninga avslører med en gang påvirkninga fra The Allman Brothers, og det samme gjør musikken. Vokalbitene av låtene er sterkt countryinspirerte, instrumentalbitene er løsere i snippen og har god plass til improvisasjon. Gitarsoloene foregår enten i moll eller i Allman-skala: Dur uten septim. Allikevel er ikke Charlie Daniels noen oppkomling, nybegynner eller copycat. Han hadde allerede rukket å bli 39 (en riktig så god alder) da High Lonesome kom ut. Før han startet sitt eget band i '70-71, hadde han jobbet som sessionmusiker. Han har blant annet spilt bass for Bob Dylan, Ringo Starr og Leonard Cohen, og fele på utallige plater av sørstatskolleger. Selveste Elvis spilte inn Daniles' It Hurts Me i 1963. Man kødder med andre ord ikke med Charlie Daniels.

På High Lonesome tar Daniels med seg all erfaring han har og lager et perfekt album. Dette er sørstatene på boks. Flere av låtene har, som seg hør og bør innen denne sjangeren, navn etter byer eller stater langt sør: Carolina, Tennessee, Mississippi. High Lonesome er navnet på favorittfjellet til Charlie. Akkurat som på plater han ga ut både før og etter, går det her fram at han er stolt av hvor han kommer fra. "American by birth, southern by the grace of God." Tekster som: "We got all we need, we got Tennessee", "Carolina, I hear you callin'. I just have to close my eyes and I'll be there", "Roll Mississippi, drown my blues in your muddy water", forteller mye om hva budskapet er her. I tillegg til lokalpatriotisme, inneholder tekstene gode råd til gode mannfolk: "Do an honest man's job for the money you spend.", "Don't let nobody boss you much, and keep your money clean." og "Don't cheat at poker, and don't loose your head, 'cause cowboys are human and bullets kill dead. Sixguns never made a man tall." Nyttig å ha med seg her i livet.

The Devil Went Down to Georgia og Uneasy Rider er ikke med på denne plata. Ingen andre hitsingler heller, men det har ingenting å si. Det finnes ikke så mange plater i sjangeren som overgår denne. Du kan gjerne leite, men da ender du opp, som meg, med ei hylle full av sørstatsrock du egentlig ikke hører på.

Forresten: I forrige uke gikk jeg forbi Kappahl. De spilte Charlie Daniels julesingel for full pupp. Det kommer jeg nok aldri til å oppleve igjen.