Det er noe eget når en går fra ett tiår til et annet. "Hippiedrømmen døde på Altamont 6. desember i 1969. Da kunne 70-tallet bare komme." "La åttiåra komme, det er de du kan gjøre noe med." (Tramteateret i ca 1979) Mot slutten av 80-tallet var det også forandring i lufta, lenge før Scorpions begynte å plystre om det: Mick Mars i Mötley Crüe fant fram slidegitaren sin, Extreme, Mr. Big og White Lion begynte å spille akustisk, på grunn av Slash gikk det endelig an å få kjøpt wah-wah-pedal i lille Kristiansand igjen, The Black Crowes lurte i kulissene, og Quireboys hadde sitt øyeblikk i solen.
Quireboys var bandet der alle forsøkte å se ut som Keith Richards anno 1970 og høres ut som Faces anno 1971. Begge deler fikk de ganske bra til. Hitlåtene 7 O'clock og Hey You er begge ganske klamme affærer, men andre låter på plata er mer enn ok. Kordamene gjør en fremragende jobb, det koker over av boogie-piano, og skikkelig countryfiddle får en også. De beste låtene er etter min smak låtene med mest sørstat i seg. Mest country. Da er vokalist-Spike så nær Rod Stewart som han klarer å komme, og bandet låter litt løsere i snippen. Balladene låter heller ikke så verst, selv om det nærmerseg faretruende en nokså skummel verden til tider. Roses And Rings er ei fin låt, men det hadde ikke forundra meg om jeg plutselig fikk høre: "I don't know why she's leaving or why she's gotta go. I guess she's got her reasons, but I just donm't wanna konw."Jeg er ikke heilt sikker på hvilke låter som peker seg mest ut i positiv retning, men det absolutte lavmål er Sex Party. Duste Party...
Flere gode låter og de beste intensjoner til tross: Noe gjør at det skurrer litt. Det låter for tungt og for hardt. Om det spilles sånn, eller om det bare er skrudd sånn, er ikke så godt å si, men jeg tror de kunne ha hatt godt av en trommis som var litt lettere på labben. I alle fall den høyre baklabben. Bandet har massevis av backbeat, men også litt for mye downbeat, kan det sies sånn? Keith Richards hadde nok sagt at Quireboys har for mye rock og for lite roll, og hvis Keith hadde sagt det, hadde nok gutta hørt etter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar