The Dave Brubeck Quartet - Time Out

Dave Brubeck døde i går. Han ble 91 år gammel, eldre enn de fleste av oss kan regne med å bli Han oppnådde også mer enn de fleste av oss kan regne med å oppnå i løpet av livet. Hans kanskje mest kjente nyvinninger, var utvidelsen at taktarter brukt innen jazz. "Should some cool-minded Martian come to earth and check on the state of our music, he might play through 10.000 jazz records before he found one that wasn't in common 4/4-time." Liner-notes'ene back på Time Out viser helt tydelig at dette var en kvartett og ei plate med en tydelig misjon: Å utvide en sjanger. Vider i teksten bak på plata innrømmer skribenten at det allerede finnes jazz i valsetakt og en og annen melodi i 6/8, men at det nå er på tide å utfordre konvensjonene.

En skulle kanskje tro at Time Out låter konstruert og "tenkt", men på tross av ukurante taktarter, polyrytmikk og taktskifter, flyter låtene helt naturlig. Blue Rondo á la Turk låner i utgangspunktet rytmemøsnteret sitt fra Tyrkia (9/8 gruppert 2-2-2-3), men utvider snart dette til 9/8 gruppert 3-3-3 og til en jazzet 12-takter. Kathy's Waltz er i utgangspunktet, som tittelen sier, en vals, men Bruecks pianosolo holder seg i 4/4, noe som gir inntrykk av at de opprinnelige tre slagene i takta nå også kan oppfattes som trioler i shuffelen til pianisten. Three to Get Ready veksler mellom 3/4 og 4/4. To takter med hver. Trommene holder en beat som stemmer godt med begge taktartene. Det er ikke tvil om at det ligger masse arbeid bak dette, men, som sagt, resultatet låter ikke beregnende og uttenkt. Det virker rett og slett helt naturlig.

En av grunnene til at plata svinger så godt som den gjør er rett og slett gode komposisjoner. Gode melodier rett og slett. Og flotte soloer, selvsagt. Ved siden av Brubecks pianospill er Paul Desmonds sax heilt utrolig fin. Hes og lavmælt. I tillegg finnes ikke en, men to trommesoloer fremført av trommis Joe Morello. Det heile virker lekende lett.

Platas mest kjente spor er utvilsomt Take 5, skrevet av Desmond, og som tittelen antyder er vi nå i 5/4. Jeg er ikke sikker på om dette er første gang denne taktarten har blitt underdelt på denne måten, men at dette mønsteret har blitt brukt og misbrukt av uendelig mange andre, finnes det vel liten tvil om. At arbeidet The Dave Brubeck Quartet startet med denne plata skulle få ringvirkninger langt utenfor sjangeren, er det vel heller ikke så mye rom for å diskutere. Hadde vi hatt rock i noe annet enn 4- og 6-takt hvis ikke jazzen hadde vist veien?

Bak på plata avsluttes det med "In short: Time Out is a first experiment with time." Det eksperimentet må sies å være ganske vellykka.