A Journey To the Inside er Kerrs Pinks tredje album. Det kom ut i 1993, 12 år etter forrige album. I 1993 hadde bandet holdt på i ca 21 år. De hadde masse erfaring, og det høres. Det spilles symf-rock som om gutta aldri skulle ha gjort annet, og det har de kanskje ikke heller. I alle fall spilles det aldri feil, alt er pent og vakkert, produksjonen er upåklagelig, og ingen anstrenger seg mer enn nødvendig. Her er det teknikk og ferdigheter som gjelder.
Vi snakker selvsagt om et konseptalbum, en historie om Roy, som ikke er fornøyd med livet sitt. Han får derfor hjelp av Maria. Maria kan fly, og hun tar ham med til en landsby der en skummel trollmann bor. Trollmannen må selvsagt drepes så Roy kan få orden på ting i barndommen sin. Etterpå blir han, som seg hør og bør, dømt for drap og korsfestet. Mens han henger der og tenker over livet sitt, kommer Maria, og de flyr hjem igjen. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.
A Journey To the Inside er udiskutabelt et veldig bra album. Det går ikke an å si at noe er galt her. Alt er korrekt. Vi som liker musikere som tar sjanser og kanskje til og med svetter litt, får sikkert ikke alt vi ønsker oss, men det får heller være vårt problem. I dag oppdaget jeg i alle fall at det er ei veldig ålreit skive å sette på når en kommer kald og trøtt hjem fra jobb. Litt fyr i peisen, en god sofa, beina høyt og en god time i et behagelig landskap. Hvorfor ikke?
Kerrs Pink ga ut A Journey To the Past i 1993. Da hadde de holdt på i 21 år uten noen særlig suksess utenfor hjembyen Fredrikstad. Er det min egen nærstående framtid jeg aner konturene av her?
Forresten: Den Roy det fortelles om her, er ikke den samme Roy som Erlend Ropstad synger om. Det er jeg sikker på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar