Eric Clapton - Eric Clapton

Eric Clapton er vel blant dem som vet bedre hva han ikke vil enn hva han vil. Han ville ikke spille pop med Yardbirds, han ville ikke være gitargud med Cream, han ville ikke spille i band med Ginger Baker i Blind Faith, og han ville ikke ha oppmerksomhet rundt eget navn og kalte seg derfor Derek på en av sine mest kjente plater. Av og til har han allikevel visst hva han ville. Han ville for eksempel mye heller spille tamburin med Delaney and Bonnie enn gitar med Blind Faith. Dette førte fort til at han avanserte til gitar, og at han lånte med seg både Delaney, Bonnie og alle vennene deres for å lage sitt første soloalbum, ganske enkelt kalt Eric Clapton.

Det kan like gjerne sies først som sist: Clapton kunne ikke ha funnet bedre musikere om han hadde leita i flere år. Bandbildet på coveret viser ikke bare ekteparet Bramlett, men også et stjernelag av musikere: Leon Russell, Bobby Keys, Jim Gordon, Carl Radle, Rita Coolidge, Jim Price, Bobby Whitlock... Dette er folk som både var med på å finne opp kruttet og som var der da det smalt. Gå igjennom platesamlinga di og finn favorittskivene dine fra ca 1970. Hvis du ikke finner minst ett av disse navnene blant musikerne, liker du feil plater. Dette var utvilsomt de rette folka å kjenne for Clapton.

Når han har med seg kremen av kremen blant musikere, er det bare låtmaterialet som kan svikte Og Clapton selv, selvsagt.

Vi får ta det siste først: Claptons vokal er rett og slett nydelig på denne skiva, sjelfull og inspirert. Han har sjelden sunget bedre. Når det gjelder gitarspillet, er dette typisk Clapton: Fine fraseringer, god timing, fills som gjør akkurat det fills skal: Å fylle inn mellom melodilinjene. Dessverre er gitarlyden i tynneste og spedeste laget. Kunne han ikke ha fått feita den opp litt? Kunne ikke noen ha skrudd opp litt? Til og med en Strat kan låte mye feitere enn dette. Litt flisespikkeri, kanskje, men han har jo hatt så mye bedre lyd både før og etter.

Hva med låtkvaliteten da? Åtte av låtene har han skrevet sammen med en eller flere Bramlett'er, en er skrevet sammen med Leon Russell, en har han skrevet selv, og en er lånt av J J Cale. Med et par unntak er låtene like bra som bandet som har fått i oppgave å spille dem. Ett av disse unntakene er Slunky, en instrumental som tuster avgårde litt uten mål og mening. Her er det god plass til soloer både på gitar og på blås, men ingen klarer å gi låta noen retning av noe slag. Dessverre er dette åpningssporet. Etter dette går det sinnsvakt raskt oppover, og det eneste som lugger før plata er over, er teksten på Easy Now. Dette er kanskje Claptons fineste ballade, men teksten er så harry at det gjør vondt heilt inn i hjerterota: "Easy now, don't let my love flow out of you. Please remember that I want you to come to..." Ærlig talt! Til og med Bon Scott er mer subtil enn dette.

Ser en bort fra disse to skjønnhetsfeilene, er dette ei perfekt skive. En mildt sagt god start på en solokariere som skulle vise seg å ha flere dype daler enn høye topper.

Forresten: Videoklippet burde selvsagt ha vært Don't Know Why, men av en fjern grunn eller annen, ligger ikke riktig versjon tilgjengelig... Du får heller kjøpe skiva.