Pete Townshend har kalt dette "a good album made for all the wrong reasons". Så vidt jeg har fått med meg, ble dette albumet laget for å gi Ronnie Lane noe å gjøre og kanskje litt inntekt i tillegg. Det finnes jo verre grunner. Townshend hadde i det minste rett i at det er ei bra plate. Ikke fantastisk, men bra.
Selv om dette er et samarbeidsprosjekt, er låtene stort sett skrevet av enten Townshend eller Lane, og så mange duetter finnes heller ikke. Det kan høres litt ut som om de gjør hver sin greie, men på samme plate. Unntakene er Rough Mix, som er skrevet av begge, og duettene på Heart to Hang on To og Till the Rivers All Run Dry.
Det finnes flere fine låter på Rough Mix (Nowhere to Run, Heart to Hang on To, Keep me Turning...), og gutta har fått hjelp av et solid knippe venner: Charlie Watts, Eric Clapton, Rabbit Bundrick, Graham Lyle, Benny Gallagher, John Entwistle, Ian Stewart, Mel Collins og Boz Burell. (De to siste ble nylig omtalt i forbindelse med King Crimsons Islands.) Plata er i grunnen en trivelig affære. Gode venner har laget god musikk sammen, og alt er så koselig, atte. Kos, men ikke dynamitt. Det mange glemmer, er at Clapton og Lane har lurt inn en aldri så liten skjult skatt på plata: Annie. Annie var visstnok en eldre dame som tok seg av Clapton, som, i likhet med Ronnie Lane, nok ikke var heilt på høyden på den tida. Annie er tilegnet henne. det finnes flere versjoner av denne låta, men ingenting jeg har hørt overgår denne versjonen.
Dette er garantert ikke siste gang jeg hører på plata, men hvis du ikke allerede er fan av en eller flere av bidragsyterne her, kan du trygt hoppe over Rough Mix, den er ikke banebrytende på noe vis, men du kan gjøre mye dummere ting enn å ta deg tid til å klikke på videoen under.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar