Akkurat som med samtlige Pearl Jam-plater er også Into the Wild ganske ujevn. Noen låter har du glemt nesten før de er ferdige. De består av lite fengende melodier oppå lite fengende riff. Andre låter er ganske så bra, og et par er veldig bra. Society er det beste eksemplet på det siste.
Eddie Vedder gir selvsagt ut tingene sine på vinyl, og det er rett og slett en nydelig utgivelse rent visuelt. Her får du gatefold og innleggshefte med bilder fra filmen, og de som har sett filmen, vet at det er nok av vakre bilder å hente her. Finner du ikke roen av å høre på plata, kan du forsøke å bare se på den. Det burde gjøre susen.
Det er ikke så mye å si om Into the Wild. Det er en kort, til tider ganske lavmælt, hyggelig liten affære med et par gode låter. En tanke sitter jeg allikevel igjen med: For hovedpersonen selv var nok dette et forsøk på å lage sin egen Who Came First. Han får vurdere selv om han fikk det til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar