Denne ganga måtte jeg google litt, for historien er litt uklar her. Det jeg så for meg var omtrent dette: Mott the Hoople prøvde seg lenge som band og ga ut flere skiver med relativt streit og tidstypisk rock. Det gikk heller dårlig både når det gjaldt salg og kritikermottakelse. I 1971 bestemte de seg for å legge opp. David Bowie, som var stor fan av bandet, overtalte dem til å holde sammen og forvandlet dem til et glamband. For å få det til, skreiv han koret på All the Young Dudes. Noe sånt. Wikipedia bekrefter det jeg allerede trodde og legger til at Bowie også tilbød dem å spille inn Sufragette City, noe de avslo. Dette får være godt nok. Hvis både jeg og wikipedia er enige, finnes det ingen grunn til å sjekke andre kilder.
Mad Shadows kom ut i 1970 og er følgelig ikke et glam-album. Her er det litt hardrock med Thunderbuck Ram, litt god rock & roll på Walkin' With a Mountain og Threads of Iron, og tre lengre, roligere låter der Ian Hunter virkelig får vist hva han duger til som vokalist: No Wheels to Ride, I can Feel og When My Mind's Gone. You Are One of s er også med, uten at den passer noe særlig godt inn i noen av disse tre kategoriene.
På tross av dårlig kritikk da plata kom ut, er mange av låtene på Mad Shadows riktig så bra. Thunderbuck Ram, med gitarist Mick Ralphs på vokal, leverer flere feite riff, og introen er en glimrende åpning på ei plate. Låta er nok litt klønete spilt, og Ralphs når ikke heilt opp på Hunters nivå som vokalist, men det gjør ikke så mye. Det blir bare mer sjarmerende.
No Wheels To Ride og When My Mind's Gone er to knallsterke ballader, selv om sistnevnte bare går på to akkorder over seks og et halvt minutt, og selv om ca tre av disse går med til å gjenta "When My Mind's Gone".
På Walkin' With a Mountain blir det ganske tydelig hvilken betydning Mott The Hoople kan ha hatt for Bowie. Grooven her må være blueprinten for Sufragette City. Kanskje var det nettopp derfor han ville gi låta til bandet. Kanskje det til og med var derfor han skreiv den? Mot slutten av Walkin' With a Mountain avslører i alle fall Mott The Hoople en av sine egne inspirasjonskilder når det synges: "Jumping Jack Flash, it's a gas!"
Resten av låtene er ok og litt til. På I Can Feel overgår forresten knirkinga i basstrommepedalen alle andre opptak av knirkende basstrommepedal. Bonhams pedal, for eksempel, er barnemat i forhold til denne. Go Buffin! Olje er for pyser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar