Da denne kom ut, het det at ZZ-top nå var ferdige med pop-eksperimentet sitt fra Eliminator og Afterburner og klare for å vende tilbake til røttene sine. Det var de tydeligvis ikke. Det er færre trommemaskiner enn før, en låt høres ut som en klein rip-off av la Grange (se video), og ei låt har ordet "blues" i tittelen. Ellers er alt som på skivene som kom før. Sånn heilt midt på treet, med andre ord. Gitarlspillet er upåklagelig, og Billy synger sånn passe kult Riffet i Love Thing er i grunnen tøft nok til at en smiler de første taktene. For oss som fortsatt vil at ZZ-Top skal låte som de gjorde i 1973, er dette allikevel heilt feil. Denne får heller samle støv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar