Van Halen - 1984

Ok... Hvem er det som er så sinnsykt langt frampå? Noe tupper. Er det synthen på Jump? Er det trommene på Panama? Timinga til Edward i 'versene' på Hot For Teacher er i alle fall ganske tilfeldig. Ett eller annet stemmer ikke.

I 1983 begynte det å haste med å komme med framtidsvisjoner i forbindelse med 1984. Van Halen rakk det akkurat. 1984 er blant bandets mest solgte skiver, og her finnes Jump, som sikkert er den største hiten de noensinne hadde. Edward har utvida repertoaret sitt og spiller mer enn litt synth rundt omkring på plata. Introlåta, 1984, høres ut som en demokassett for Oberheim-synther. Masse knotting og lyding, men veldig lite interessant. De ordentlige låtene er hakket bedre, men, hvis en ser bort ifra et par hederlige unntak, er det mange blodfattige komposisjoner ute og går. Top Jimmy er helt meningsløs. Girl Gone Bad og House Of Pain er skikkelig middelmådige. Hot For Teacher er blant platas mest spilte og kopierte låter, men den er vel mer en unnskyldning for å spille fort enn ei god låt?

Edward Van Halen var heilt unik i sin spillestil da bandet ramla ut i offentligheten på slutten av 70-tallet, og, selv om mange var blitt ganske gode på å kopiere ham innen 1983, var det fortsatt noe eget over spillet hans. Bror Alex bak trommene følger opp og vel så det. David Lee Roth på sin side er litt sånn klovn og showmann, og til slutt skulle det være opp til bassist Michael Anthony å holde alt sammen med sin stødige bassing. Akkurat det går det heller dårlig med. Det kan godt være han er god og stødig sånn helt for seg selv, men han har ikke bandet med seg. Forresten kan det godt være motsatt også, når jeg hører nøye etter. På 1984 spiller Van Halen rett og slett ikke tight. De er ikke så langt ute at en uten videre kan peke på hva som er galt, men såpass at alt tipper litt framover. I 1983, da Van Halen spilte inn 1984, hadde gutta gjort det til et fellesprosjekt å jage uten å øke.