tirsdag 11. desember 2012
Utopian Fields - Utopian Fields
Dette er ikke den Utopian Fileds-skiva Bård Tufte Johansen synger på. Dette er den andre Utopian Fields-skiva. Eller: Dette er egentlig den første Utopian Fields-skiva, men den blir som oftest bare nevnt som plata Bård ikke sang på. "Ikke denne skiva, men den andre." Den første skal bli den andre osv.
Anyways... Debutplata til Utopian Fields kom ut på Colours den gang Internett ikke kunne brukes til noe fornuftig. Skulle du ha tak i platene til Colours, måtte du sende brev til postboks 275 i Skien. Skien Norway, står det til og med, for Colours eksporterte litt også. Etter en stund kom det hentelapp i posten, og du måtte ta en tur på postkontoret for å hente plata, forhåpentligvis uten brettede hjørner. Det var mer jobb å få tak i plater før. Undergrunnsselskap var nesten hemmelige. Hvis ikke du brevvekslet med noen som kjente noen som hadde hørt at plata var tilgjengelig, fikk du klare deg uten smal musikk. Det var en annen tid. Noen vil si en bedre tid. Noen vil også si at VHS er bedre enn BlueRay.
Utopian Fields var i alle fall ikke noe en kom over sånn uten videre, og dermed burde den være bra... Den er slett ikke så verst. For å si som det en gang ble sagt om James Band: "De er flinke gutter, bevares..." Utopian Fields synger i svulstige og pompøse ordelag om forholdet mellom Gud og menneske. Hva de ønsker å si, er litt uklart, for det er i overkant poetisk, men det er mange fine setninger underveis. Det skal de ha.
Musikken fungerer på nesten samme måte. Det er ikke så lett å finne ut hvor de vil, men det låter i grunnen bra underveis. Når plata slutter, har de allikevel ikke oppnådd så mye. De har ikke bygget opp til noe, og de har ikke avrundet noe. Om siste låta hadde vart ett minutt til eller ett minutt mindre, tror jeg ikke hadde spilt så stor rolle. Men: Hvis du ikke har så mye imot å virre rundt litt på måfå i proglandskaper, er dette slett ikke noen dum plate å sette på. Jeg likte meg godt der jeg vimet omkring. Det var mye fint å se. Neste gang går jeg tur et annet sted.
Etiketter:
90-tall,
debutalbum,
norsk,
prog,
utopian fields
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar